Vi må behandle mer enn bare symptomene

Kaja Elisabeth de Ru svarer leder av Høyres Studenterforbund: — Jeg syns det er underlig at man heller vil belønne studenter for noe de i utgangspunktet skal klare, enn å faktisk ta fatt i problemet.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Emil Ellefsen skriver i Khrono onsdag 7. desember at Norsk studentorganisasjon bør si seg enige at løsningen på norske studenters lave gjennomføring er å gi ettergivelse av stipend for effektive studenter. Ellefsen sier at dette er riktig medisin for sykdomstegnet. Men kan man virkelig behandle sykdomstegn?

Ettergivelse av lån som stipend, eller «turbostipend» som mange kaller det, er å behandle symptomet - ikke selve sykdommen. I stedet for å behandle symptomene må man grave dypere inn til roten av problemet og stille seg spørsmålet: Hva er det som gjør at mange ikke fullfører på normert tid?

For det er riktig som Ellefsen sier at 4 av 10 ikke fullfører på normert tid. Dette er et tap for samfunnet, både i form av penger og kompetanse, og som oftest et tap for individet som bruker lenger tid på å komme seg ut i arbeidsmarkedet og pådrar seg mer lån på veien.

Løsningen er ikke så banal at det bare er å lokke med litt ekstra stipend i enden av tunnelen, problemet er mer komplekst enn som så.

Den foreslåtte finansieringsmodellen som tilrettelegger for økt finansiering per gjennomførte grad er et bra tiltak. 2500 studentboliger og økt andel studiestøtte er også tiltak som gjør det lettere for hver enkelt student å være student. Men hva med studiekvaliteten og oppfølging?

Løsningen er ikke så banal at det bare er å lokke med litt ekstra stipend i enden av tunnelen, problemet er mer komplekst enn som så.

Kaja Elisabeth de Ru

Det sier seg selv at når man ved utdanningsinstitusjonene er en av mange, og at det av deg som enkeltindivid ofte ikke kreves mer enn at du møter til eksamen, så er det lett å sluntre unna litt. Alle kan kjenne seg igjen i at det er godt med en time ekstra i sengen enn å være klokken 8 på lesesalen. Spesielt når ingen forventer at du skal møte opp.

Kravene som stilles til deg som student, til individet, er få og selvfølgelig varierende alt ettersom hvilken utdanning du tar. Den faglige oppfølgingen er nesten ikke-eksisterende og når du til slutt har brukt litt for mange timer i sengen enn på lesesalen kan eksamen komme nokså brått på.  

Det er ikke motiverende å dra på forelesning når du vet at det du får er en 2-timers monolog og en unnskyldning til å stirre i taket. Da er det mer fristende å tjene litt ekstra til livets opphold på deltidsjobben. Manglende variert undervisning og dårlig opplevd kvalitet kan ha stor effekt på motivasjonen til deg som student.

Alt dette utgjør til sammen en kompleks sykdom i norsk høyere utdanning, og at studenter bruker lenger tid på studiene eller faller fra er et av flere sykdomstegn. Jeg syns det er underlig at man heller vil belønne studenter for noe de i utgangspunktet skal klare, enn å faktisk ta fatt i problemet.

Problemet er ikke at studenter ikke fullfører på normert tid, men hvorfor de ikke gjør det.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS