Å selge sjelen til djevelen

Se for deg at du i et seminar får beskjed om at du og medstudentene skal samarbeide om en oppgave. Du får selv velge hvem du vil være på gruppe med. Hvem velger du da?

Velger du å samarbeide med han som alltid stjeler andre sitt arbeid? Vil du samarbeide med hun som ikke bryr seg om oppgaven, men bare skriver det hun selv vil? Hva med han som nekter å dele kildene sine?

Dette er kanskje ikke dem det frister mest å samarbeide med, men for universitetet er det visst motsatt. Universitetet i Oslo (UiO) har nå bestemt seg for 17 bedrifter som man spesielt skal satse på å styrke samarbeidet med. På denne listen over samarbeidsbedrifter finner vi bedrifter som er dømt for korrupsjon, har lagt til rette for bruk av skatteparadis og som driver svært miljøskadelig virksomhet - for å nevne noe.

Les også: UiO vil styrke samarbeid med Yara, Telenor, Statoil og 14 til

Dette er altså UiOs foretrukne samarbeidspartnere.

UiO skriver i sin strategi 2020 at UiOs kjerneverdier blant annet er «samfunnsansvar, solidaritet og miljø». At man allikevel velger å satse på samarbeid med disse bedriftene viser tydelig at verdier og etikk ikke betyr noe særlig i møte med hverdagen og krav om finansiering. Det er synd.

Det er heldigvis ikke for sent for å skjerpe seg og ta grep for å sikre etikken på UiO.

Som et minimum bør det utarbeides etiske retningslinjer for hvem UiO skal samarbeide med. Hvilke verdier bør ligge til grunn for samarbeid? Hvilke handlinger er uakseptable?

Kanskje bør UiO satse på samarbeid med bedrifter innen sosialt entreprenørskap eller grønne næringer? Universitetet må tørre å sette ned foten, samt tenke visjonært.

Grønn Liste er ikke motstander av samarbeid med næringslivet. Vi mener til og med at samarbeid med næringslivet er bra både for universitetet og bedriftene.

Men UiOs sjel bør være tydelige etiske verdier, og i jakten på penger kan ikke Universitetet i Oslo selge sjelen sin.