Lyst for sykepleiere, mørkere for ingeniører

PublisertTirsdag, 15. november 2016 - 16:35-OppdatertOnsdag, 16. november 2016 - 12:00
Ingen fare for nyutdannede sykepleiere, ifølge Statistisk sentralbyrås nye framskrivninger vil jobbutsiktene være lyse fram mot 2035. Her fra avslutningsseremonien i Oslo rådhus for siste kull sykepleiere som gikk ut fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Henriette Dæhli
Arbeidsmarked. Syke- og vernepleiere går et lyst arbeidsmarked i møte de neste årene, mens behovet for ingeniører vil gå ned fram mot 2035, går det fram av ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

(Saken er oppdatert 16/11 med kommentarer fra Norsk studentorganisasjon)

Samlet viser SSBs rapport om sysselsetting og utdanningsvalg fram mot 2035 at etterspørselen etter folk med lang utdanning kommer til å øke de kommende årene. Konklusjonen fra SSBs forskere er at det vil være jobb å få ved slutten av så å si alle utdanningsløp, men i enkelte bransjer vil mangelen på arbeidskraft være særlig stor.

Bakteppet er at petroleumsnæringen vil bli redusert ytterligere og andre næringer vil vokse fram. Under disse forutsetninger hvordan vil da sysselsettingen utvikle seg fram mot 2035? Og hvordan vil arbeidsstyrken se ut gitt at folk velger utdanning på samme måte som de siste fem årene? Disse spørsmålene er det SSBs forskere har undersøkt.

Se også: Hele SSB- rapporten

Trenger sykepleiere

På noen områder viser SSBs framskrivninger at det vil bli mangel på folk, blant annet ligger det an til for få syke- og vernepleiere og helsearbeidere på videregående nivå og til dels lærere. 

Når det gjelder lærere sier SSB at det fortsatt vil være en mangel på folk med utdannelse innen pedagogiske fag, men mangelen blir mindre enn i tidligere framskrivninger fordi barnetallet ser ut til å bli lavere enn tidligere antatt.

Les også:

I enkelte yrker ligger det derimot an til større tilvekst enn avgang i arbeidsstyrken. Det skyldes at få går av med pensjon den nærmeste tiden, samtidig som mange velger disse utdanningene. Dette gjelder flere helseutdanninger på bachelornivå, innen økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap samt humanistiske fag, går det fram av SSBs rapport

Nedgang for ingeniører

Fysioterapeuter, barnevernspedagoger og ingeniører trekkes fram som yrkesgrupper hvor arbeidsstyrken ventes å overstige sysselsettingsbehovet i 2035. Men dette kan endre seg.

— Det er nedskaleringen av petroleumsnæringen som forklarer at behovet for ingeniører kanskje ikke vil være like stort i 2035. Men andre næringer kan jo komme til å utnytte denne kompetansen, som for eksempel helsesektoren, der den teknologiske utviklingen går veldig raskt, sier en av forskerne bak rapporten, Hege Marie Gjefsen i SSB til NTB.

SSB viser til at det jobber mange med videregående fagutdanning og personer med lang utdanning i petroleumsnæringen og i petroleumsrelatert virksomhet, og at etterspørselen etter disse gruppene vil falle.

«Nedgangen i etterspørselen etter videregående fagutdanning blir imidlertid motvirket av en økning i andre næringer, og spesielt innen bygg og anlegg. Tjenestesektoren vokser også mye fram til 2035 i våre modellberegninger, og de næringene som benytter personer med lang utdanningslengde vokser sterkest. Eksempler på slike tjenestenæringer er forskning, forretningsmessig tjenesteyting samt helse og omsorg», står det i rapporten.

Jobb å få

Konklusjonen fra SSBs forskere er at det vil være jobb å få ved slutten av så å si alle utdanningsløp, men i enkelte bransjer vil mangelen på arbeidskraft være særlig stor.

— Det gjelder ikke minst innen helse og omsorg og pedagogikk, sier Gjefsen i SSB.

— Våre framskrivninger viser at det også vil være et stort behov også for dem med fagbrev. Det gjelder både innen helsefag på videregående og elektrofag, mekaniske fag, maskinfag samt bygg og anlegg, sier hun, ifølge NTB.

NSO: Trenger mangfold

Norsk studentorganisasjon (NSO) viser til at forskerne mener at rapporten er sentral som grunnlag for diskusjonen om framtidige utdanningsbehov, men dette er ikke NSO umiddelbart enig i. 

— Vi mener det er utfordrende å skulle forutse framtidens konkrete utdanningsbehov, slik rapporten legger opp til. NSO mener Norge trenger mangfoldig kompetanse i arbeidsmarkedet og en bredde i utdanningstilbudene for å svare til behovet for omstilling i arbeidslivet, sier NSO-leder Marianne Andenæs.

— Framtidens arbeidsmarked krever at en større andel må ha utdanning. For at flere skal ha mulighet til å ta høyere utdanning må Regjering og Storting sørge for en økning i studiestøttens størrelse og få på plass en strategi for mangfold og rekruttering til høyere utdanning, sier hun.

 

 

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Etikk. Hans Christian Paulsen, leder for Studentparlamentet på Universitet i Oslo, mener å ha sett flere saker denne høsten, deriblant Kissinger-saken, som tilsier at UiO må etablere et etikkutvalg. 
Kvalitet. Studentenes hverdag vil stå i sentrum når kvalitetsmeldingen legges fram på nyåret, skriver Høyres stortingsrepresentant, Kristin Vinje.  
Forsking. Vi må innsjå at Noregs forskingsråd er eit dyrt og overflødig mellomledd, skriv førsteamanuensis Erik Døving, i dette innlegget. 

Campus

Samfunn