Enkel prosess for felles samskipnad i innlandet

(Fra 1. januar blir samskipnadene ved Høgskolen i Hedmark og Lillehammer til en organisasjon. Foto: Høgskolen i Hedmark)

Styrene i de to samskipnadene på henholdsvis Høgskolen i Hedmark og Lillehammer besluttet 19. oktober å fusjonere fra 1. januar 2017, og samorganisere virksomheten for 12.500 studenter. 

Den nye Studentsamskipnaden i Innlandet vil ha 100 ansatte og omsette for cirka 160 millioner kroner.

— Vi har hatt en prosess gående siden før sommeren, alt har gått knirkefritt og uten utfordringer, konstaterer administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Hedmark, Hans Ødegård, til Khrono.

De to høgskolene som fra samme dato blir Høgskolen i Innlandet er fordelt på seks studiesteder: Lillehammer, Hamar, Blæstad, Elverum, Rena og Evenstad. 

Godt forberedt

— Det er stor iver i begge organisasjonene etter å komme i gang med å bygge en ny og større studentsamskipnad i innlandet, sier styreleder i Studentsamskipnaden i Hedmark, Jørgen Ingebrigtsen, i en pressemelding.

Styreleder i Studentsamskipnaden i Oppland, Vegard Vikøren, forteller i samme pressemelding at samskipnadene startet forberedende samtaler i våres.

— Vår erfaring fra prosessen knyttet til etableringen av NTNU Gjøvik var at kommer det en beslutning om sammenslåing fra Kunnskapsdepartementet, vil vi få svært kort tid å gjennomføre selve sammenslåingen.

Én studentsamskipnad

Og 14. oktober ble fusjonen godkjent i statsråd. Departementet skriver i en pressemeldinG::

«For å fremme en enhetlig organisering av studentvelferden ved Høgskolen i Innlandet skal Studentsamskipnaden i Oppland og Studentsamskipnaden i Hedmark fra 1. januar 2017 organiseres som én virksomhet. Den nye studentsamskipnaden får navnet Studentsamskipnaden i Innlandet.» 

— Vi mener at én felles studentsamskipnad er best mulig rustet til å fortsette arbeidet med å gi studentene gode velferdstjenester, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i pressemeldingen.

Fra 33 til 21 statlige universiteter og høyskoler

— Med denne fusjonen faller svært mange brikker på plass i det som er den største reformen i universitets- og høyskolesektoren på over 20 år, sier Røe Isaksen i pressemeldingen forrige uke.

Ministeren viser til fusjonen i innlandet som hittil siste skritt etter Stortingsmelding 18 «Konsentrasjon for kvalitet» som ble lagt frem i mars 2015. Hensikten med reformen var å samle ressursene på færre, men sterkere universiteter og høyskoler.

Siden har en rekke universiteter og høgskoler slått seg sammen. 33 statlige institusjoner har blitt til 21. I tillegg har fire private høyskoler slått seg sammen til VID vitenskapelig høgskole.

— Universitetene og høyskolene har tatt den utfordringen vi ga dem og vist vilje til å gjøre nødvendige endringer. Med færre, men sterkere institusjoner kan vi legge grunnlaget for økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Dette er helt avgjørende for at Norge skal klare den omstillingen som kreves de neste årene, sier Røe Isaksen.

Ikke like enkelt alle steder

På vestlandet har ikke prosessen rundt sammenslåing av samskipnadene vært like enkel om i Innlandet.  Departmentet edtok sammenslåing i vest tross protester i midten av september. Fra 1. januar 2017 blir studentsamskipnadene i Bergen, Stord/Haugesund og Sogn og Fjordane til Studentsamskipnaden på Vestlandet fra 1. januar 2017.

Dette etter at styreleder i Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane, Tallak Mikal Kaldheim, etterlyste vilje til å skape en ny organisasjon og mente at man bare ville drive alt videre gjennom Studentsamskipnaden i Bergen.

— Ønsker Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane å stå alene?

— Styret vårt har verken gått for eller imot fusjon, og vi ser at det finnes argumenter for en fusjon, men slik avtalen ligger nå er styret imot en fusjon, svarte styreleder Kaldheim til Khrono i starten av september.

Studentene i Sogndal var bekymret for studentvelferden men departementet skar gjennom og vedtok fusjonen.