Tyrkergran: En av de nye grantypene mange dyrker i Norge, og en juletrefavoritt.
Engelmannsgran: Denne er opprinnelig fra Nord-Amerika. Det er ikke en edelgran, men ligner på det, og er slik et billigere alternativ.
Serbergran: Denne er veldig sjelden, en rødlisteart. Trolig har denne grantypen eksistert i Europa siden før siste istid.
Furu: Noe tilbake i tid var det ikke så lett å få tak i gran alle steder i Norge, særlig på Vestlandet. Men furu vokste stort sett overalt, så da pyntet man det i stedet.
Fjelledelgran: Det dyreste og mest eksklusive, som altså ofte eksporteres til andre land i Europa.
Nordmannsedelgran: Nei, det er ikke den norske edelgranen, men rett og slett et tre som har fått navn etter A. von Nordmann, som var direktør for den botaniske hagen i Odessa. Dette treet kommer fra Danmark, og er i bruk også i Norge.
Vanlig edelgran: Denne vokser vilt i Norge. Men treet kan være glissent, og ha svake greiner. Egentlig egner det seg kanskje best til kranser og oppsatser.
Koreaedelgran: Dette er et juletre som rett og slett ikke blir så stort, og som i tillegg har kongler helt fra det er en liten busk. – Et tre som blir mer vanlig i Norge, sier førsteamanuensis Heidi Lie Andersen.
Fraseredelgran: Dette er en amerikansk gran, som blant annet er brukt i Det hvite hus (bortsett fra når de velger røde trær, som i år). Når man snakker om «Donald-tre», slike man kjenner fra Disney, er det gjerne fraseredelgran man (ubevisst) tenker på.
Gran: Den klassiske, norske granen. Treet både stikker og drysser, og har tynne greiner. Men er langt billigere i innkjøp som juletre enn edelgran.

Juletrær

Powered by Labrador CMS