Kostbar lærdom: Macchiarini-skandalen ved Karolinska Institutet har kostet både menneskeliv og toppstillinger. Foto: Karolinska Institutet

Svenske forskere melder fra om mer fusk

Macchiarini-saken ved Karolinska Institutet har vist hvor ille det kan gå hvis ingen setter en stopper for uredelige forskere. Nå tør flere slå alarm om fusk, forfalskning og fabrikkering av data.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For to år siden sendte Paolo Macchiarinis kolleger en bekymringsmelding til ledelsen ved Karolinska Institutet (KI) i Stockholm.  Først ble de ignorert. Senere skulle rektor måtte ta sin hatt og gå, skriver På Høyden.

Nå har tallet på anmeldte tilfeller av forskningsfusk skutt i været. Bare i løpet av 2016 har varslere meldt inn 14 tilfeller av antatt vitenskapelig uredelighet ved samme institusjonen. De siste fem årene har tallet ligget på mellom null til fem per år, melder Svenska Dagbladet (SvD).

«All time high»

— Det er vanskelig å si hva det skyldes. Det kan være at oppmerksomheten rundt Paolo Macchiarini har vært medvirkende. Folk har åpnet øynene for dette, og det finnes en større vilje til å si i fra. Også ved andre læresteder har tallet økt, sier Henrik Grönberg, fungerende prorektor ved Karolinska Institutet, til Svenska Dagbladet.


Også på bordet til Sveriges nasjonale etiske komité har det kommet flere fuskesaker siste året.

I grunnkonseptet for uredelighet i forskning så definerer vi inn tre hovedbegrep: forfalskning, fabrikkering og plagiering.

Carolina Östgren

– Vi har fått inn ti saker i år. Det er «all time high». Vi vet at det er flere i anmarsj, sier Jørgen Svidén, generalsekretær ved den sentrale etikknemnden i Sverige, til Svenska Dagbladet.  

Han tror at flere ønsker at saker som handler om mulige etiske overskridelser, eller fusk, skal bli håndtert av et eksternt organ.

Statlig utredning om forskningsjuks

Svenske myndigheter, ved minister for kunnskap og forskning, Helene Hellmark Knutsson i spissen, har sendt spørreskjema til 50 ulike statlige og private utdanningsinstitusjoner om hvor mange saker av forskningjuks de har håndtert mellom 2010 og 2015. Og det er bare et fåtall som ikke har svart.  

Det er noe vanskelig å tolke antall saker fordi uredelighet tolkes noe forskjellig.

— Men i grunnkonseptet for uredelighet i forskning så definerer vi inn tre hovedbegrep: forfalskning, fabrikkering og plagiering, sier Carolina Östgren til SvD.

I løpet av de fem årene, 2010-2015 hadde institusjonene behandlet 112 saker med mistanke om uredelighet i forskning. I 16 saker hadde utdanningsinstitusjonene kommet fram til at det var forskningsjuks, et snitt på 2,7 saker hvert år. 

Les også: Intervju med journalisten som avslørte Paolo Macchiarini

Meldte fra om alvorlig juks, ble ikke trodd

Tilfellet Macchiarini viser hvor omfattende og katastrofale følger uredelighet kan få, når de interne varslingsveiene ikke fungerer.

Macchiarini ble i 2010 rekruttert til KI. Hans tese var at syntetiske organer kunne bades i  pasientens stamceller, før de ble operert inn i pasienten.  I 2011 gjennomførte han verdens første transplantasjon av et kunstig luftrør  på en pasient. Plastrøret var ment å fungere som et ekte luftrør.

Teknikken ville vært et stort medisinsk gjennombrudd – dersom det bare hadde fungert.  

Problemet var bare at operasjonene slett ikke var så vellykkede som Macchiarini rapporterte i artiklene sine.

Anklagene om uredelighet ble først framsatt av fire overleger som hadde vært med på Macchiarini-ledede operasjoner, samt publisert sammen med ham. De sendte en bekymringsmelding til ledelsen.

Macchiarini frikjent

Anklagene fra de fire legene ble gransket av Bengt Gerdin, en professor emeritus ved Uppsala universitet, på oppdrag fra KI. Han kom fram til at Macchiarini hadde begått forskningsetiske brudd.

Likevel valgte ledelsen ved Karolinska Institustet å frifinne Macchiarini.

Saken har skapt debatt om universitetenes elitesatsing, om prestisjekultur der forskere er villige til å gå over lik for å fremskaffe store gjennombrudd på kort tid, og om ledere som ikke vil vedgå feil.

Ledelsen måtte gå til slutt

Rektor Anders Hamsten var blant dem som frikjente Macchiarini for anklagene om juks. Måten de ansvarlige universitetslederne forsøkte å dysse ned saken på, har senere blitt tungt kritisert. 

13. februar i år kom meldingen om at rektor Anders Hamsten gikk av som rektor som følge av kritikken som har blitt reist mot ham.

Forskningsdekan Hans-Gustaf Ljunggren og viserektor Jan Carlstedt-Duke har også trukket seg fra sine stillinger.

Pasienter døde

De som har betalt den høyeste prisen for Macchiarinis feilgrep er likevel pasientene hans. I dag er seks av åtte pasienter døde, mens én person er innlagt på intensivavdelig.

I påsken fikk den italienske stamcelleforskeren Paolo Macchiarini  beskjed om at han ikke lenger får være ansatt ved Karolinska Institutet.

I dag utreder Karolinska Institutet fjorten spørsmål om Macchiarinis forskning, i tillegg til at politiet har to etterforskninger.

Som følge av Macchiarini-skandalen har den svenske regjeringen bestemt at styret ved KI skal få nye og eksterne medlemmer.

Også sak ved Universitetet i Oslo

Også ved Universitetet i Oslo har det i flere år eksistert en større sak hvor en prisbelønt medisinprofessor er beskyldt for forskningstyveri. 

Les også sakene fra Uniforum: 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS