I bakevja på ernæringsmedisin/-terapi

Det er meget postitivt at ulike miljø innen ernæringsrelatert forskning og undervisning samles til en slagkraftig enhet som kan tilby solide utdanningsprogrammer innen klinisk ernæring.

Innenfor marin biologi og ernæring har UiB hatt lange og solide tradisjoner, mens det har stått dårligere til innen human klinisk ernæring, både relatert til “makroernæring” (karbohydrater, fett, proteiner etc) og “mikroernæring” (vitaminer, mineraler etc). På dette området har UiO fått dominere arenaen i alt for langt tid, men det virker som at dette miljøet er veldig konservativt, tilstivnet og akterutseilt på holdnings/kunnskapssiden. Så det er på høy tid at UiO får konkurranse fra UiB!

Ernæringsmedisin/-terapi, gjerne kalt ortomolekylær medisin (dvs “gi-de-rette-molekyler”-medisin), er i Norge kun tilgjengelig som “alternativ” medisin, mangelfullt sådan. I mange land i Europa og USA er dette derimot et stort fagfelt, med mange høyere institusjoner (f.eks. www.bastyr.edu ) og med solide vitenskapelige journaler (f.eks www.orthomed.org/jom/jom.htm). I lille Norge ligger vi sørgelig i bakevja på dette området, og det ville vært meget bra om UiB forsøkte å ta dette inn slik at det kommer med det offentlige utdanningssystem på en skikkelig måte. Både for å fange opp den store interessen som ligger befolkningen, og ikke minst for å fange opp “flukten” fra de mer tradisjonelle skolemedisinske behandlingsformer til terapiformer med andre måter å se sykdom og helse på. Et problem er imidlertid at helse/sykdom er mye butikk, mye status, mye penger, mye politikk. Merkelig egentlig, det virker som om opprettholdelse av god helse er mye viktigere for fisker og sauer enn for oss mennesker…