Den utviste forskeren har sagt opp stillingen sin ved Universitetet i Agder, og nå er utvisningsvedtaket mot ham opprettholdt i Lagmannsretten. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Agder-forsker anker utvisningssak videre

PST fikk medhold i ankesaken i Lagmannsretten om å utvise en forsker ved Universitetet i Agder (UiA). Professoren anker saken videre.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Saken er oppdatert med kommentar fra forskerens advokat, Arild Humlen).

Forskeren Hamid Reza Karimi ble utvist i januar 2015, men i september samme år ble utvisningsvedtaket kjent ugyldig av Oslo tingrett. PST anket saken, og nå er dommen fra Borgarting lagmannsrett klar: Vedtaket om å utvise forskeren er gyldig, basert på at hans forskning kan ha militær anvendelse og true rikets sikkerhet.

Professoren anker

Ifølge professoren og forskerens advokat, Arild Humlen,  vil dommen bli anket: 

— Min klient har besluttet å inngi anke over lagmannsrettens dom. Han mener dommen er uriktig på flere punkter. Særlig reagerer han mot at det å bidra til å publisere masteroppgaver og/eller doktoravhandlinger i åpne internasjonale publikasjoner overhode kan være i strid med eksportregelverket, eller karakteriseres som eksport av teknologi, skriver Humlen i en epost til Khrono. 

Min klient understreker at den forskning han har medvirket til å publisere er grunnforskning som ikke er undergitt noen sikkerhets-lovgivning eller skjerming og således er en del av det frie akademiske
forskningsarbeid.

Arild Humlen

Vi ser gjerne at saken opplyses videre, for den berører mange prinsipielt viktige sider for norsk forskning.

Seunn Smith-Tønnessen

— I og med at innholdet i publiseringen har vært del av studenters innleverte eksamensarbeider, er kunnskapen allerede kjent, i dette tilfelle for kinesiske myndigheter. Han understreker videre at det å begrense publiseringen av denne type arbeider vil være ødeleggende både for forskere, den frie forskningens vilkår og for studenters muligheter til å få sine arbeider publisert internasjonalt, skriver han videre og avslutter: 

— Min klient understreker at den forskning han har medvirket til å publisere er grunnforskning som ikke er undergitt noen sikkerhetslovgivning eller skjerming og således er en del av det frie akademiske forskningsarbeid.

Kinesisk langdistanserakett

Ifølge NTB har Borgarting lagmannsrett har lagt vekt på at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mener arbeidet til professoren mest sannsynlig skulle bidra til utviklingen av en ny type kinesisk langdistanserakett. Tysk-iraneren forsket på styrings- og kontrollsystemer for overlydsraketter og samarbeidet med flere kinesiske forskere siden han kom til Universitetet i Agder i 2009.

Selv om en eventuell kinesisk krysserrakett neppe vil kunne nå Norge, mener retten det er adgang til å ta hensynet til alliertes sikkerhet med i vurderingen av vedtaket. Gjennom en årrekke etter at han kom til Agder publiserte forskeren rundt 300 artikler, sju av dem omhandlet kontrollsystemer for såkalte hypersoniske luftfarkoster, skriver NTB.

«Det sentrale i saken er at NN har deltatt i forskningssamarbeid om hypersoniske farkoster, sammen med kinesiske forskere», skriver lagmannsretten i dommen.

Overrasket over dommen

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen ved Universitetet i Agder sier at universitetsledelsen er overrasket over dommen i lagmannsretten.

— Spesielt når det gjelder opplysningen i domsavsigelsen om at det ikke foreligger vesentlige momenter i den lukkede delen av saken, noe PST tidligere har anført i dialogen med oss, sier hun ifølge en melding på UiAs nettsider.

Lagmannsretten velger, ifølge meldingen på UiAs nettsider, å vektlegge forklaringene til vitner fra Forsvarets forskningsinstitutt  og Norsk Romsenter i dommen. Disse sa i retten at forskningen kan ha militær anvendelse og at forskerens bidrag var av vesentlig art.  Videre heter det at det i denne saken ikke dreier seg om grunnforskning, slik begrepet må forstås i relasjon til eksportkontrollreglene, men at det dreier som om anvendt forskning. Dette punktet var det uenighet om blant de innkalte vitnene.

Forskeren er kjent som «superforskeren» og sto bak en enormt stort antall publiseringer i 20123 og 2014. Hans publisering behandles nå i Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning.

Les også: Agder-publisering blir gransket

Baserer seg på sannsynlighet

Smith-Tønnessen peker på at retten ikke har brukt sakkyndige personer for å vurdere innholdet i forskningen, men baserer seg på overordnede vurderinger av forskningsaktivitetene. 

— Retten går med dette ikke inn i det faglige grunnlaget for utvisningen, men baserer seg på sannsynlig forskningsbidrag, sier Smith-Tønnessen.

Forskeren sa opp sin stilling ved Universitetet i Agder med virkning fra 1. mars 2016, og arbeider i dag ved et universitet i Tyskland.

— Det var med beklagelse vi mottok oppsigelsen fra en dyktig forsker og god kollega. Selv om Universitetet i Agder ikke er en part i saken, så ser vi gjerne at saken opplyses videre, for den berører mange prinsipielt viktige sider for norsk forskning, sier universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS