Universitetsrektor Anne Husebekk i Tromsø innfører et system for merittering av undervisning. Å bli «merittert underviser» kan nå bli et fortrinn når vitenskapelig ansatte skal søke om opprykk til professor. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Gir undervisning høyere status

UiT Norges arktiske universitet er først i Norge med å innføre merittering for undervisning. Det vil gi undervisning høyere status, og underviseren tre nye lønnstrinn. Enn så lenge gjelder ikke systemet for dosenter og førstelektorer.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Oppdatering: siden denne saken ble skrevet har UiT åpnet for at også førstelektorer og dosenter kan få status som merittert underviser.)

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, er veldig fornøyd med at de kan være først ute i et testprosjekt på fem år med å ta i bruk et meritterende undervisningssystem. 

— Vi setter igang til høsten, og skal evaluere om fem år, men jeg kan ikke tenke meg noe annet enn at dette systemet vil bli nasjonalt etterhvert, sier hun til Khrono. 

Samarbeid med NTNU

I samarbeid har NTNU og UiT Norges arktiske universitet utviklet det nye, pedagogiske meritteringssystemet. I siste møte før sommeren vedtok UiTs styre å innføre ordningen og etter planen skal den være oppe å stå i løpet av høsten. Ved NTNU er systemet ute på høring nå og styret skal behandle saken på møtet i september. 

De som oppnår slik status, tituleres som «merittert
underviser».

Anne Husebekk

Å bli merittert underviser kan nå bli et fortrinn når vitenskapelig ansatte skal søke om opprykk til professor. I dag er det slik at undervisningsoppgavene formelt sett er likestilt med forskningsoppgavene ved universitetene. Men alle vet at det i virkeligheten ikke er slik. Undervisningsoppgavene har ikke samme status og tillegges heller ikke samme vekt. Dette skal det nye systemet endre på, heter det i en pressemelding fra UiT.

Belønningssystem med penger

I tillegg foreslår arbeidsgruppa noe som vil være helt nytt i norsk høyere utdanning, nemlig et belønningssystem for universitetslektorer, førsteamanuenser og professorer som har viet utvikling av undervisningsopplegg stor oppmerksomhet og som kan vise til særlig gode resultater.

— De som oppnår slik status, tituleres som «merittert underviser». De må inneha mer enn pedagogisk grunnkompetanse, de må kunne vise til et ekstra godt studieopplegg, produksjon av ekstra gode lærebøker for eksempel og både formelt og uformelt ha vist pedagogisk lederskap , sier Husebekk. Og for dette skal de belønnes med et fast lønnspåslag i form av tre lønnstrinn og den merittertes institutt får en engangsbelønning på 30.000 kroner.

Merittert mentor

Det er et sentralt poeng i arbeidsgruppas forslag at ordningen ikke handler bare om å belønne de beste, men også å styrke fellesskapet.

— De som får tilkjent merittert status skal derfor bli mentor for nyansatte for eksempel, forteller Husebekk, og de skal påta seg oppgaver på eget institutt eller fakultet for å styrke undervisningskvaliteten ut over egen undervisning.

Ifølge Husebekk sitter nå en gruppe på utdanningsavdelingen ved Universitetet i Tromsø og syr sammen kriteriene slik at de skal bli like.

Førstelektor og dosent unntatt

— Forslag til ordningen har vært ute på høring, og ingen protester kom inn? 

— Ordningen er blitt tatt godt imot og de fleste synes dette er strålende, sier Husebekk, men legger til at noen kritiske røster har det vært: 

— Noen er bekymret for om vi klarer å få til en objektiv vurdering og så er flere kritiske til at dosent og førstelektor ikke er omfattet av belønningssystemet, sier hun. 

— Og hvorfor er de ikke det? 

— De er jo per definisjon meritterte allerede. Men vi har hørt på innspillene, og NTNU og UiT satt ned en egen gruppe som skal vurdere noe tilsvarende for dosenter og førstelektorer også. Dette er jo veldig aktuelt for de universitetene som nå har fusjonert med høgskoler. Det er ofte mer dosent-kompetanse på høgskolene enn universitetene, sier UiT-rektor Anne Husebekk. 

Høgskolene får æren

Den felles arbeidsgruppa leverte sin rapport «Innsats for kvalitet - forslag til et meritteringssystem for undervisning ved NTNU og UiT» i februar i år.

Gruppa ble ledet av UiT-professor Gunnar Grepperud. I et intervju med Universitetsavisa tidligere i år sa han at det var høgskolene som hadde æren for at undervisning nå blir prioritert opp. 

— Vi har fusjonert tre ganger. Jo flere som kommer fra høgskolene, desto større oppmerksomhet blir det på undervisning og veiledning. Vi tror det er mulig å satse mer på undervisning uten at dette skal gå utover forskning, sa han til avisa.

NOKUT og departementet vil ha

I januar i fjor etterlyste Øystein Lund i  Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) et slikt system for bedre kvalitet i undervisningen og kun kort tid etter gjorde statssekretær Bjørn Haugstad det samme i et intervju i Khrono.

Og nå får de det. 

I Sverige har flere universiteter tatt i bruk et tilsvarende system. Lund universitet er et av dem. 

Les også: 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS