Høgskoler har ikke følelser, slår stassekretør Bjørn Haugstad fast.

Er skillet mellom universitet og høgskole parodisk? Eller er det ikke det?

Publisert

Marianne Aasen (Ap) svarer ja på spørsmålet. Statssekretær Bjørn Haugstad (H) svarer nei.

Arbeiderpartiets forskningspolitiske talsperson, Marianne Aasen, karakteriserte dagens skille mellom universiteter og høgskoler som parodisk i et intervju med UA. Aasen, som leder et utvalg som skal se på høyere utdanning, mener det er et paradoks at små høgskoler kan få universitetsstatus gjennom å fusjonere med et universitet – som høgskolene i Ålesund og Gjøvik gjennom NTNU-fusjonen – mens store høgskoler, som Høgskolen i Oslo og Akershus, må kvalifisere seg på egenhånd.

Kunnskapsedepartementets statsekretær Bjørn Haugstad sier til Universitetsavisa at han mener Aasen tar feil.

- Høgskoler har ikke følelser…
- Jeg mener Aasen tar feil på to punkter. Det ene er at det skulle være urettferdig at høgskoler som de i Gjøvik og Ålesund fikk universitetsstatus gjennom fusjonen med NTNU. Den statusen får de fordi de får ta del i gamle NTNUs standard. For øvrig er ikke gamle NTNU blitt noe dårligere gjennom å få tilgang til forskningsmiljøene ved disse høgskolene, ei heller HiSTs, slår Haugstad fast.

– Tvert om var jo NTNUs begrunnelse for fusjon å styrke seg faglig, legger han til.

- Det dreier seg om et tilsynelatende paradoks, som på et overfladisk nivå kan se artig ut, men om man går dypere inn i spørsmålet er det ikke slik, mener Haugstad, og legger til:

 - Jeg mener hun også er på villspor når det gjelder dette med urettferdighet. Det er ikke sånn at en høgskole har følelsesliv, og kan kjenne på slike følelser, fastslår Haugstad.

- Sektoren tjener på kravene
Det andre punktet hvor KDs statssekretær mener Aasen tar feil, gjelder hennes karakteristikk av skillet mellom høgskoler og universiteter som ”parodisk”. Haugstad mener tvert i mot at kravene som er stilt til høgskolene for å komme i betraktning til å bli tildelt universitetstittel har fungert kvalitetsdrivende.

- Jeg er sikker på at nivået i UH-sektoren som helhet har tjent på disse kvalifiseringskriteriene, og det er alt annet enn parodisk.

På ett punkt kommer imidlertid Haugstad Aasen i møte.

- Jeg skal gi henne rett i at reglene for å bli universitet er særnorske. De kom som resultat av Mjøs-utvalgets rapport fra år 2000, og hadde for øvrig bred støtte den gangen, sier han.

- Vi kunne gjort som Tatcher
Haugstad slår fast at det er uaktuelt for regjeringen å endre politikken på området.

- Man kunne selvsagt gjort som Margareth Thatcher på nittitallet, og sagt at det var fritt fram for alle polytekniske høgskoler å kalle seg universitet. Disse institusjonene ble ikke bedre av det. Det eneste som skjedde var at man fikk et større kvalitetsspenn blant britiske universiteter.

Haugstad setter pris på å høre hvordan Aasen tenker om disse temaene.

- Det er interessant å høre hvilke tanker lederen for Arbeiderpartiets kunnskapsutvalg gjør seg her. For øvrig har utvalget deres fått en spennende sammensetning, og jeg kommer til å følge spent med på hva de kommer fram til, sier Haugstad.

Forskjellen mellom høgskole og universitet
HiOA-rektor Curt Rice hevder det ikke lar seg gjøre å definere forskjellen mellom høgskoler og universiteter. Hva er din kommentar?

- Det er akkurat det forskriften gjør, altså definerer forskjellen mellom høgskoler og universiteter. Det er for øvrig ikke tittelen universitet som er det sentrale: Det er fullmaktene som følger med. Et universitet har fullmakt til å opprette nye doktorgrader og mastergradtilbud gjennom såkalt selvakkreditering. Kravet om at man skal ha akkreditert doktorgradstilbud i frie fag er en kvalitetssikring for at institusjonen kan håndtere de faglige fullmaktene som følger med statusen som universitet, sier Haugstad.

 

Powered by Labrador CMS