– Ganske oppsiktsvekkende, sier Knut Andreas Bergsvik.
Han er professor ved Universitetsmuseet og en av forskerne som har fått et nytt, men egentlig svært, svært gammelt, forskningsobjekt på bordet: Det er nå slått fast at hodeskallen som ble funnet av en turgåer på Bønes i sommer, er om lag 9 000 år gammel. Det betyr at dette er et menneske som levde i eldre steinalder.
– Jeg tror det er en mann, men jeg er ikke helt sikker. Vi har så få skjelett fra denne perioden, så vi vet ikke hvor stor variasjonen blant kjønnene er. Vi må bruke genetikk for å få fastslått kjønnet endelig, men jeg tror det er en mannsperson, eldre enn 25 og yngre enn 60 år gammel, sier førsteamanuensis Anne Karin Hufthammer.
Måler radioaktivitet
Så gamle skjelett finnes bare en håndfull av i Norge. Den såkalte C14-metoden, som kort sagt går ut på å måle hvor mye radioaktivitet som er igjen i organisk materiale, sier at hodeskallen er mellom 8 500 og 9 000 år gammel.
– Funnet ble gjort like ved Bønes, i masser som var tatt fra en myr i nærheten. Vi vet at havnivået var opp til ti meter høyere for så lenge siden, og vi tror at enten bare hodet eller hele skjelettet ble lagt i vann. Siden det fremdeles er bevart, har det ligget i et basisk miljø, sier Bergsvik.
Hodeskallen ble funnet i masser som var flyttet. Grunneieren vet hvor massene er tatt fra, men der er det nå tomt – og med andre ord nærmest umulig å finne noe mer.
– Men det som er interessant, er at det like ved funnstedet er en annen myr. Det betyr at, dersom det i teorien for eksempel har vært en gravplass her, så vil mer kunne være bevart, sier Bergsvik.
Forskerne ved Universitetsmuseet har nettopp fått vite hvor gammel skallen er. Men Bergsvik sier at en utgravning ved funnstedet er noe som nå blir vurdert.
– Dette er et funn som er utenfor kontekst. Men vi kunne lært mye om både gravskikk og menneskene som levde på denne tiden dersom vi fant mer her, sier han.
Mat og sykdom
Mennesket som altså levde for så mange tusen år siden har levd hovedsakelig av sjøpattedyr og i mindre grad av fisk og skalldyr. Det heter det i en pressemelding fra museet. Men Hufthammer skal nå jobbe videre med å finne ut hvordan personen levde. Man vet heller ikke hvor vedkommende levde, men vet at det blant annet ved Straume har vært en rik boplass.
– Jeg skal se på plakk på tennene. Det kan si noe om kosthold, men det er også mulig å spore sykdom. Jeg ser også at tennene er skeivslitte, med et slitasjemønster jeg ikke har sett før, sier hun.
Strengt tatt finnes det ikke så mange andre tenner fra denne tiden å forske på. Det er funnet flere hodeskaller ved Søgne, en på Karmøy og noen få på Østlandet, fra eldre steinalder.
– Jeg har jobbet ved Universitetsmuseet i veldig mange år. Men den siste hodeskallen vi fikk inn, som er omtrent like gammel, fikk vi i 1952. Det blir utrolig interessant å sammenligne disse to, sier Hufthammer.
Skaller på staker
– En drømmesituasjon for en arkeolog, sier Bergsvik.
– Ofte må vi bruke steingjenstander for å kunne si noe om steinaldermenneskene. Men her har vi en fantastisk mulighet til å si noe direkte om hvordan denne personen har levd, og om hvor han eller hun har kommet fra. Gravritualet forteller også noe om hvordan folk har tenkt.
Om det var et helt skjelett som ble senket i vannet den gangen for mange tusen år siden, er umulig å avgjøre. Men det er heller ikke sikkert at det var mer enn hodet som ble senket. Funn av hodeskaller i både Sverige og Tyskland tyder på at det kan ha vært noe rituelt knyttet til deponering av enkelte deler av skjelettet.
– I Sverige ble det funnet flere hodeskaller som har stått på staker ute i et vann. Det er vanskelig å tenke seg at det har vært en regulær begravelse, sier Bergsvik.
Fremover vil museet arbeide videre med å undersøke ytre form, størrelse og særtrekk (morfologiske studier) ved kraniet, undersøke tennene, både for slitasje og plakk, gjøre genetiske studier av skjelettet, blant annet for sikker kjønnsbestemmelse, i tillegg til flere isotopundersøkelser, heter det i pressemeldingen.
