Det lukter jul. Det kan selvsagt skyldes at informasjonsleder Bjørn Moe har satt på en panne gløgg, men neppe bare derfor. Årets juleutstilling, «Julens botanikk», er på plass i Blondehuset. Kryddervekstene har fått plass på den ene siden, sammen med frukt. På motsatt side står juleblomstene.
Julestjernen tok julegleden
Et besøk på Arboretet i førjulstiden kan gi ny lærdom om mye av det man omgir seg med i desember. Visste du for eksempel at det røde på julestjernene ikke er blomsten? Eller at julestjerner vokser vilt, både i Sør-Amerika og i Sør-Europa, og kan bli flere meter høye.
– De røde bladene er egentlig grønne. Ved korte dager blir de øverste bladene røde. Blomstene står tildekket for å få dette til, forklarer Moe.
Hvite julestjerner finnes naturlig, de lilla gjør det ikke.
En enslig juleglede står blant amaryllis, asalea og svibler.
– Juleglede var den store juleblomsten. Den er ikke så mye i bruk lenger. Julestjernen gjorde sitt inntog på 1970-tallet, og ble populær, sier Siri Skretting Jansen.
Hun er seniorrådgiver ved Arboretet og Botanisk hage, og ansvarlig for utstillingen.
100.000 arr
Visste du at asalea er egentlig en rhododendron fra Asia?
– Vi har prøvd å få den til å vokse ute, men det er nok for kaldt, sier Moe.
Men i veksthuset er det mange planter som forbindes med jul. Daddel- og fikentrærne bærer frukt, men ikke nå. Kardemomme og gurkemeie er store, grønne planter. Safran er en krokusplante og derfor mye mindre. Og mye mer eksklusiv. Verdens dyreste krydder er laget av arr, altså pollen, fra safranplanten. Arrene må plukkes for hånd, og det trengs 100.000 av dem for å få en kilo.
Så var det disse små, oransje
Tredje visste du-spørsmål: Visste du at mange av oss knapt har spist en mandarin i hele våre liv? Klementiner har vi nok derimot spist noen kilo av.
– Mandarin er en rein art. Klementin er en krysning av pomerans og klementin, forklarer Moe.
På mandarintreet henger forholdsvis små frukter. Ved siden av står større klementiner.
– Kjenn, mandarinene er glattere i skallet, sier Moe.
Og mandarinene, de forsvant fra norske butikker for tjue år siden.
En snylter, og en som stikker
Hvorfor har kristtorn torner?
Rett og slett for å beskytte seg selv. Som det eneste vintergrønne løvtreet som vokser på Vestlandet, kunne det naturlig nok blitt sett på som en delikatesse for hjort og andre dyr.
– De øverste bladene, der dyrene ikke kommer til, har ikke torner. Men lenger nedover finner vi dem, viser Moe.
Utenfor Blondehuset viser Arboretet frem ulike typer kristtorn. Der finner man også ulike typer bartrær, men også lav.
– Mange tror at lav er et tegn på at treet holder på å dø. Men det er det motsatte, lav er et tegn på rein luft, sier Moe.
Inni tipien som er laget av det amerikanske bartreet hemlokk, henger en misteltein. Og selv om det er knyttet mange historier til denne, blant annet om den norrøne guden Balder som ble drept av en pil laget av misteltein, er misteltein rett og slett en snylteplante.
– Den vokser i andre. Vi har prøvd å få den til både i frukttrær, eik og lind. I Norge er den sjelden, men finnes noen steder ved Oslofjorden, sier Moe.
Giftig velkomst
På trappen inn til Blondehuset står to juleroser.
– Er ikke de veldig giftige?
– De er giftige, ja, bekrefter Moe.
Det samme er status for flere av de andre blomstene som er vanlige til jul. Inni bladene til julestjernen er det for eksempel vortemelksaft. Får man denne på huden, kan man få utslett eller kløe. I følge giftinformasjonens nettsider er også asalea giftig.
– Men i det store og det hele er det jo ikke naturlig å smake på blomster, humrer Moe.
Torsdag kveld tennes etter planen lyktene i japanhagen. En annen julestradisjon på Milde.
