— Styrets flertall ønsker forskerkompetanse på førsteamanuensisnivå eller høyere som kvalifikasjonskrav for dekanstillingene, presiserer rektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Petter Aasen.

Uenighet om dosenter bør lede et fakultet

Noen har blitt både opprørte og søvnløse etter at styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge vedtok strengere kompetansekrav for å få en dekanstilling.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I forrige uke skrev Khrono om styrevedtaket på Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) som stiller krav til minimum førstekompetanse for å være kvalifisert til stilling som dekan ved den nyfusjonerte høgskolen.  Flere reagerer på rektor Petter Aasens tolkning av vedtaket i styret dithen at dosenter og førstelektorer dermed ikke vil være kvalifiserte søkere. 

Les også: Krevende lederkabal i Sørøst

Dosent: Problematisk vedtak

Dosent Hilde Damsgaard (bildet) ved Institutt for sosialfag på tidligere Høgskolen i Telemark er en av dem som reagerer:   

— La meg først få avklare at jeg ikke er aktuell som søker til noen av disse stillingene, så jeg snakker ikke for min syke mor, sier hun.

Hva betyr det egentlig at man ønsker seg minimum kompetanse som første-amanuensis?

Hilde Damsgaard

Dette opprørte meg faktisk så mye at jeg nesten ikke fikk sove.

Anne-Grethe Naustdal

Rektor Petter Aasens tolkning får han stå for selv.

Anders Davidsen

Men hvis hun hadde hatt lyst til å søke så vil hun ikke være kvalifisert til dekanstillingen nå. 

— Jeg stusser i det hele tatt på vedtaket og mener det er problematisk av flere grunner, og hva betyr det egentlig at man ønsker seg minimum kompetanse som førsteamanuensis, spør Damsgaard.

— Men det er noe som er et langt større problem og det er helt prinsipielt: Det finnes to ulike karriereveier i akademia, to sidestilte karriereløp, med ulik profil, men som likevel er likeverdige. Jeg er skeptisk til at man priorterer forskerkompetansen foran den bredere førstekompetansen, fordi det kan gi et signal om at det å være kvalifisert til leder primært knyttes til forskning. Slik får man fort et a- og b-lag, sier hun.

Damsgaard mener styret sender ut helt feil signaler hvis det skal forstås slik at førstelektorer og dosenter ikke er kvalifiserte til å lede et fakultet i den nye høgskolen. 

— Fakultetene har minst tre sentrale oppgaver: å drive undervisning/utdanning, formidling og forskning. Fakultetene som skal ledes inneholder bachelor, mastere og doktorgradsprogram. Jeg er veldig skeptisk til å skille ut forskervirksomheten og overordne den de andre viktige oppgavene, sier Damsgaard.

To anerkjente løp

— Når vi i dette landet har to sidestilte løp må vi anerkjenne det, sier Damsgaard.

— Hvilken kompetanse mener du at de som skal lede fakultetene ved høgskolen - og etterhvert universitetet i Sørsøst-Norge kanskje - bør ha? 

— Jeg synes man burde lyse ut dekanstillingene med krav om førstekompetanse – og lederkompetanse, sier Damsgaard. Med førstekompetanse mener hun dermed at både førstelektorer og dosenter og førsteamanuenser og professorer bør kunne søke. 

— Men det stilles samme krav til prorektor for forskning?

—  Det kan jeg skjønne. I en stilling hvor man skal ha hovedansvaret for forskningen er det legitimt å kreve at man har forskerskoleringen selv, sier hun. 

— Hva håper du nå skjer videre i denne saken? 

— Jeg håper at styret vil presisere at man skal kunne søke dekanstillinger selv om man er dosent også - og i tillegg legge vekt på egnethet som leder, sier dosent Damsgaard. 

Naustdal ble opprørt og søvnløs

Dekan på samfunnsfag ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Anne-Grethe Naustdal (bildet) reagerer også på Sørøst-Norges kompetansekrav til dekaner og hun har også deltatt i twitterdebatt om saken.

— Dette opprørte meg faktisk så mye at jeg nesten ikke fikk sove, sier hun til Khrono.

— Jeg reagerer på et snevert syn på kompetanse. Man vektlegger bare én form for kompetanse når man diskvalifiserer førstelektorer og dosenter, sier hun som selv er førstelektor. Hun har også en master i ledelse og har nå vært dekan i halvannet år. 

— Dekanjobben klarer førstelektorer og dosenter like godt som noen andre, sier hun og legger til at det ikke er så åpenbart at en professor som har forsket på et lite smalt felt f.eks skal være så mye bedre kvalifisert til en dekanstilling enn en førstelektor eller dosent som har lagt større vekt på formidling og undervisning, men som også har forsket. 

— Jeg kan forstå at man krever ren forskerkompetanse i stilling som prorektor for forskning for eksempel, for det er en stilling som er rendyrka mot forskning. Men en dekan skal lede begge deler - både forskning og undervisning, sier Naustdal. 

— Høgskolen du selv jobber for er i fusjonsforhandlinger med flere og vil kan hende bli en del av et profesjonsuniverstitet på Vestlandet etterhvert. Snart har dere kan hende samme kompetansekrav der?

— Du skal tro at jeg har tenkt på det og allerede sendt noen henvendelser om at hvis noen tenker i den retningen så må det komme for en dag raskt, sier Naustdal.

Uenighet om tolkning

Opphavsmannen og forslagsstiller til hele vedtaket, styremedlem Anders Davidsen i Sørøst-Norge, sier til Khrono at han ikke har lagt til grunn at dosenter og førstelektorer er diskvalifiserte til dekanjobber. 

— Men når ditt forslag gikk ut på å kreve minst kompetanse som førsteamanuensis så kan det fort forstås sånn - og rektor Petter Aasen tolker vedtaket dit? 

— Rektor Petter Aasens tolkning får han stå for selv. Jeg er enig med de som mener at dosenter har høyere kompetanse enn førsteamanuenser og at førstelektorer er sidestilt. Så jeg mener dosenter og førsteamanuenser må sees på som kvalifiserte søkere til dekanstillinger, sier Davidsen. 

Rektor Petter Aasen ønsket ikke i utgangspunktet dette kompetanskravet til  dekanstillingene. Han er heller ikke enig i styremedlem Davidsens tolkning og står fortsatt på sin tolkning av vedtaket. I en kort epost til Khrono presiserer han:

— I vedtaket ligger det at styrets flertall ønsker forskerkompetanse på førsteamanuensisnivå, eller høyere, som kvalifikasjonskrav for dekanstillingene. Det ble eksplisitt uttalt at den andre faglige karriereveien i UH-sektoren ikke kvalifiserer for dekanstilling, skriver han. 

Neste styremøte 11.mars

Høgskolen i Sørøst-Norge har sitt neste styremøte 11. mars. Etter dette skal stillingene etter planen lyses ut internt og tilsetting foregå i mai-møtet. Det var i styremøtet i januar i år at de i et møte bak lukkede dører vedtok kompetansekravene som nå diskuteres.

Khrono har snakket med flere som ikke vil siteres, men som mener at styrets egentlige diskusjon handlet om man skulle stille krav til førstekompetanse eller ikke, ikke å skille på førsteamanusensis/førstelektor og professor/dosent. 

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus var det i fjor vår tilsvarende debatter om kompetansekrav til både rektor og dekaner. Rektorkravene gikk på doktorgrad eller ikke, mens når det gjelder dekanstillinger vedtok styret krav om «fortrinnsvis førstekompetanse» - det betyr i praksis at også folk uten førstekompetanse kan være kvalifiserte for lederstillingen.

Les også: 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS