Fullt hus for ekte fortelling

Det startet med ti tilskuere på en studentpub for tre år siden. Nå trekker fenomenet StorySLAM fulle hus i Oslo.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Åtte deltakere har forberedt hver sin åtte minutter lange selvopplevde historie. De skal direkte og live og uten huskelapp fortelle og konkurrere om å ha den beste.

Vi skal høre på den norske versjonen av det amerikanske fenomenet StorySLAM. Arrangementet er etablert av masterstudenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus.

— Har du sedd kor mange mænneska det e her?!

Borghild Otelie Aasebøstøl sitter ytterst på stolen og ler litt smånervøst ti minutter før det begynner på Kulturhuset på Youngstorget i Oslo.

Hun har fortalt på StorySLAM før, men det var på en mindre scene. I kveld er presset større enn tidligere.

StorySLAM kan minne om standup, men her behøver ikke fortellingen å være morsom. Du har ikke det samme
humorpresset.

Karoline Enoksen

Tar studiene ut av høgskolen

En gruppe masterstudenter og tidligere masterstudenter ved Institutt for estetiske fag fra Høgskolen i Oslo og Akershus har nemlig tatt studiene ut av forelesningssalen. 

For tre år siden startet gruppen som kalte seg Pilestredet student-teater med StorySLAM på Samfunnet Bislet (studentpuben på HiOA), etter inspirasjon fra the Moth-teateret i New York. Til å begynne med hadde de et titalls publikummere på Samfunnet. Nå er Kulturhuset i Oslo fylt til randen.

— Samfunnet ble etterhvert litt lite, og vi ville flytte det ut for å se om andre enn oss selv var interesserte, sier Karoline Enoksen, en av arrangørene (bildet under).

I høst flyttet gjengen for alvor ut og har siden hatt StorySLAM på Smelteverket og Kulturhuset i Oslo. Konferansier Audun Lunga forklarer reglene:

— I kveld konkurrerer fortellerne om å ha den beste fortellingen. Den kan være morsom, fin, trist eller provoserende - så lenge den rører publikum, sier Lunga.

Det er et krav at historien må være selvopplevd, og deltakerne får poeng på en skala fra 1-10, hvor 10 er best.

Lunga viser til tre profesjonelle fortellere på første rad, som er fagjuryen. Han utnevner i tillegg to grupper blant tilskuerne til publikumsjuryer. De kaller seg Greenpeace og Single Ladies. 

Ville imponere

— Da jeg begynte på folkehøgskole var det om å gjøre å imponere og gjøre seg spesiell. Jeg kunne skryte av at jeg skulle i 50-årslaget til min mor, begynner Jon Sigve Skard (bildet under).

Videre forteller han om hvordan han ville gjenta suksessen til en annen elev ved å reise seg, få alles oppmerksomhet, se rett på moren sin og si: «Jeg elsker deg». 

Jurymedlem og profesjonell forteller, Anette Sandvær Thorbjørnsen, sier at det er et av kravene til en god fortelling: forventning.

— En fortelling bør skape en forventning hos publikum, og ha en evne til å fenge dem mens de venter på om forventningen blir innfridd eller ikke, sier Thorbjørnsen.

Ikke standup

Fortellerne får ikke lov til å ha med seg manus eller jukselapper, det handler om å fortelle levende og spontant.

— StorySLAM kan minne om standup, men her behøver ikke fortellingen å være morsom. Du har ikke det samme humorpresset, sier arrangør Enoksen.

En av deltakerne, Ingeborg Karoline Spjelkavik Rød, forteller om dødsfall i familien. 

— Jeg likte at hun turte å være sårbar, sier jurymedlem Thorbjørnsen (bildet under).

Flere av fortellerne får likevel rungende latter fra salen. De andre 7 byr på fortellinger om blant annet redsel for sykdom, om kvinner som mysterium og lukten av hårfjerningskrem på 80-tallet.

Borghild Otelie Aasebøstøl, som var nervøs før start, blir ikke mindre nervøs av at alle som går opp får høye poengsummer. For de fire beste går videre til finalen.

Aasebøstøl går støtt opp og forteller om da hun og faren var på tur hjemover etter at skoleåret hennes i Trondheim var over:

— Alle møblene og tingene jeg hadde på hybelen var stua inn i bilen. Det var mildt sagt trykket stemning, åpner hun, og lar publikum bli med på tur nordover. Der får måkene som treffer taket karakterbekymringer til å forsvinne.

Etter poengopptelling er Aasebøstøl og tre andre, blant dem Spjelkavik Rød, videre til finale.

Finalen

Nå har deltakerne bare tre minutter på å fortelle en historie. Tempoet øker, det er lettere å snuble i ordene, men likevel er det ingen som går over tiden.

I denne runden er det for det meste humor deltakerne går for, med vanskelige sjefer på sommerjobb og venninner som tisser i trappa på nachspiel.

Denne gangen er Aasebøstøl (bildet over) sist ut, og hun tar publikum med storm med sin fortelling om da hun «ble invalidisert av sin egen visdom». Hun forteller om da hun trakk en visdomstann. Hun kunne ikke spise annet enn gelé og vaniljesaus etter at noe hadde gått galt under operasjonen og hun kunne se sitt eget kjeveben.

Før hun har avsluttet fortellingen runger latteren i lokalet og applausen varer så lenge at det er helt tydelig hva publikum mener. Både fagjuryen og de to publikumsjuryene gir nordlendingen poengsum 9.

Aasebøstøl får dermed kveldens hovedpremie: Et bilde av fortellerprinsessen Märtha Louise.

— Og jeg som er så glad i kongefamilien!

(Video av Aasebøstøls framføring ser du øverst i saken).

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS