Har vi mer vondt i magen enn før? Eller bare kjenner vi bedre etter? Foto: flickr.com/N1NJ4

En million nordmenn kan ha mageplager

Publisert

Syk, eller bare litt vondt i magen? Og er man da allergisk, matintolerant – eller ingen av delene? Visste du forresten at for noen er avføring den beste medisin?

– Jeg tror steinaldermenneskene også kunne slite med irritabel tarm. Men de hadde ikke media.

Det sa medisinprofessor Trygve Hausken under Forskningsdagenes debatt «Generasjon mageplage». Arrangementet ble flyttet fra Litteraturhuset til Høgskolen i Bergen. Men til tross for større lokale, var det helt fullt. Og da debatten var over, stod publikum i kø for å diskutere videre med paneldeltakerne.

For hva er det med magene våre? Er det flere enn tidligere som har mageplager? Og hvorfor har man i så fall det?

Anbefaler diett
Mediene er fulle av oppslag om hva man bør spise og ikke, og av forslag til ulike dietter man kan gå på.

– Har matfrykt erstattet matglede, spurte debattleder Marion Solheim, som til daglig er kommunikasjonsrådgiver ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet ved UiB.

– Ja, dessverre. Mange føler en frykt for å spise det ene eller det andre. Man kan bli tykk – eller man kan bli dårlig. I stedet for å glede seg til å gå ut og spise, gruer man seg. Man vet ikke hva man får – og det kan jo hende at man blir dårlig.

Det sa Silje Bjørnstad, som er ernæringsfysiolog, journalist og blogger. Hun mener at alle tipsene og rådene om hva man kan og bør spise og ikke kan føre til at noen begynner å unngå mat – helt uten grunn.

Samtidig er det slik at maten, i hvert fall til en viss grad, påvirker helsen vår. Geir Flatabø er fastlege og en av dem som mener at mat har mye å si for hvordan vi har det.

– Vi vet at hva vi spiser påvirker sykdommer som diabetes og hjertelidelser. Men kanskje maten spiller en rolle også for andre sykdommer, spurte Flatabø.

Han er glad i å anbefale diett for pasientene sine, og innrømmet at rådene han gir ikke nødvendigvis følger statens ernæringsråd et hundre prosent.

– Jeg anbefaler ikke en diett til alle. Men noe av det jeg anbefaler, er steinaldermat, såkalt lavkarbo. I dag spiser vi mye hvit mat: Hvitt sukker, hvitt mel, hvite poteter og hvit melk. Dette er ikke bra for en urolig mage.

Første måltid: Avføring
Forskerne i panelet, Hausken og Tore Midtvedt, som er professor i mikrobiologi ved Karolinska institutet i Sverige, var ikke avvisende til Flatabøs dietter. Midtvedt tror andelen nordmenn med mageplager øker, og noe er grunnen er at vi spiser annerledes enn tidligere. Både han og Hausken er opptatt av tarmbakteriene.

– Mellom maten og oss er det noen vidunderlige gode venner: Tarmbakteriene. De er der for å holde oss i live. Alle dyr blir født like ved endetarmen. Da må det jo være en hensikt med det! Ditt første måltid her i verden er avføring – du kan like det eller ikke, sa Midtvedt.

Hausken sa at tjue prosent av oss, altså om lag en million nordmenn, har mageplager. Noen har det i tillegg til annen sykdom, mens andre bare sliter med magen. Kan det da være allergi? Matintoleranse? Og skal man gå til legen?

Tja.

– Er det en sykdom å ha vondt i magen? Jeg får vondt i magen på julaften når jeg har spist for mye. Alle får vondt i magen innimellom, og det er helt normalt. Men man trenger jo ikke løpe til legen av den grunn, sa Hausken.

– Jeg tror vi kjenner litt for mye etter, la han til.

Samtidig understreket han at man absolutt ikke skal gå for lenge med vondt i magen, da kan magevondten skyldes mer alvorlig sykdom.

– Mellom deg og maten ligger det et imperium av bakterier. Lytt til din mage, og spis variert, sa professor Tore Midtvedt (til høyre). Hans att i panelet sammen med (fra venstre) lege Geir Flatabø, professor Trygve Hausken, ernæringsfysiolog og journalist Silje Bjørnstad. Marion Solheim var debattleder. Foto: Hilde Kristin Strand

– Neppe allergiske
Mange mener at de ikke tåler det ene eller det andre. Men allergiske er de neppe, sa Hausken.

– Dersom man er allergisk, vil man i de fleste tilfeller få utslett. Allergi vil gi utslag på en test. Når det gjelder intoleranse, melkeintoleranse for eksempel, er dette ikke allergi. Vi testet hundre personer som mente at de ikke tålte melk. To av dem var allergiske, sa professoren.

Hausken sa også at en av hundre har cøliaki. Spørsmålet er da hva de andre, som mener de får vondt i magen av gluten, har. Kan glutenintoleranse være en egen sykdom?

Midtvedt innrømmet at forskerne ikke vet alt om dette, og sa også at de tidligere har tatt feil. Magesår skyldes for eksempel ikke stress, slik man tidligere trodde, men bakterier.

– Vi er bare i enden av begynnelsen i forståelsen av hva tarmbakterier betyr for vår helse.

For hva konsekvenser har for eksempel bruken av probiotika, som er helsefremmende bakterier som tilsettes i ulike matvarer for å bedre fordøyelsen? Probiotika finnes blant annet i syrnede melkeprodukter. Og hva betyr det at stadig flere barn blir født ved keisersnitt, og ikke ved endetarmen? Forskerne tror at mennesket er født sterile, og at vi ved to-årsalder har fått på plass stort sett de bakteriene vi trenger.

Avføring i kapselformat
Ved Karolinska institutet har de en bergensk gullklump. Hvem som har donert den er hemmelig, men klumpen er rett og slett avføring, og brukes for å finne ut om avføring kan brukes i behandling av ulike sykdommer. Forskere fra Bergen, blant annet Hausken, er langt fremme når det gjelder forskning på bakteriell installasjon.

Det er kjent at antiobiotika ikke er bra for våre venner tarmbakteriene. Noen pasienter som har gått lenge på antibiotika kan få pseudo membranøs kolitt – blodig diare. For denne pasientgruppen har avføring fra friske mennesker vist seg å være god medisin.

– Å bruke avføring som næring er ingen ny tanke. Det var tenkt på i Kina allerede på 300-400-tallet, og ideen kom på ny på 1700-tallet. Vi vet også at enkelte dyr spiser avføring. Men det er først fra 2011 at vi har jobbet med spørsmålet om avføring kan transplanteres inn i kroppen, sa Hausken.

Pasienter med blant annet blodig diare kan få avføring tilført enten via en slange rett inn i tykktarmen eller gjennom halsen og ned. Avføringen gjør at pasienten får tilført de tarmbakteriene som mangler. Det er nå flere studier i gang på bruk av avføring, både i Bergen, i Harstad og på Østlandet.

– Dette har allerede vært gjort i Sverige, med gode resultater, kunne Midtvedt fortelle.

Han sa at forskerne blant annet har prøvd å ta en kultur fra den bergenske gullklumpen og frysetørke den, slik at tarmbakteriene kan gies i kapselform. Så langt har dette ikke vært vellykket, en for stor del av bakteriene har gått tapt under tørkingen.

– Men nå har vi tenkt å konsentrere bakteriene, og se om vi da kan få dem inn i en kapsel. Vi har vært i kontakt med høgteknologisenteret i Bergen. De er gode på anaerobe bakterier fra bunnen av Nordsjøen, så vi tror de er flinke med dette også, sa Midtvedt.

Powered by Labrador CMS