Kanskje kan Syria-krisen være et veiskilli i hvordan nordmenn ser på flyktninger, tror HiOA-professor Sverre Vervin. Bildet er fra en syrisk flyktningleir i Tyrkia. Foto: flickr.com/Fabio Sola Penna

Glad for engasjement for flyktningene

Publisert

Professor Sverre Varvin håper på et sårt etterlengtet nytt syn på flyktninger. Han har forsket på hva vi må gjøre for å hjelpe her hjemme.

Sverre Varvin er professor på Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid på høgskolen i Oslo og Akershus. Han er tydelig på hva som er årsaken til forferdelighetene som skjer med flyktningene som er underveis og på reise gjennom Europa:

— Dette er et 20 år gammelt problem: Europa har forsøkt å stenge grensene og på den måten laget et marked for illegal transport, istedenfor å ta det humane ansvaret vår del av verden har for å ta imot flyktninger på skikkelig vis, sier han til Khrono.

Varvin forsker på klinisk arbeid med traumatiserte flyktninger. I tillegg til å undervise i faget «Flerkulturelt psykisk helsearbeid» ga han nettopp ut fagboken «Flukt og eksil»:

— Boken er et forsøk på å skape forståelse for hvordan det oppleves å være i eksil, sier Varvin.

Et potensielt skifte
Med forferdeligheter, krig og konflikter som bakgrunn kommer det hvert år tusener av flyktninger til Norge. På tross av oppmerksomheten på den nåværende syriske andelen er ikke flyktningestrømmen noe nytt.

Varvin ser imidlertid positivt på hvordan nordmenn har reagert den siste tiden:

— Det engasjementet for å hjelpe dem vi nå ser kan være et veiskille i hvordan vi ser på flyktninger, sier han.

— Jeg håper vi nå ser konturene av en endring i hvordan vi som samfunn ser på flyktninger. Det må til en holdningsendring bort fra den høyrepopulismen som nå har blitt mainstream, hvor partier går til valg på å sende X antall ut av Norge - og hvor flyktninger ses på som en byrde, sier han og fortsetter:

— Vi får håpe dette signalet som folk nå sender finner veien til det politiske lag også.

Over halvveis i innsamling
På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) kommer det stadig mer penger inn i innsamlingsaksjonen initiert av ansatte. 120.900 kroner var situasjonen 16. september ca 13.00. Målet er 200.000 innen 4. oktober.

Fysiker-kjendis Andreas Wahl har aksjonen «Nerder med hjerte» gjennom Flyktninghjelpen. Han har så langt hentet inn over 274.000 kroner, målet var 50.000 kroner. Aksjonen «Et dagsverk for flyktninger», også den gjennom Flyktninghjelpen, for UiB-ansatte mangler noen tusenlapper på å nå målet om 300.000. Du kan gi penger her.

Ikke la det bli med å gi klær og leker
— Hva må Norge være klar for nå som vi skal ta imot så mange, Varvin?

— Først og fremst er det kanskje mange nå, men antallet flyktninger til Europa representerer bare 0,027 prosent av Europas folketall, sier Varvin og fortsetter:

— Samtidig er dette flere enn vi har vært forberedt på. Hvordan de kan finne trygghet i Norge har mye å si for hvor godt de leges senere og myndighetene må være klar med tiltak for traumebehandling og kartlegge hvem som er rammet på hvilke måter. Mange post-traumatiske stressskader kan behandles bedre dersom man begynner tidlig, men jo mer tid som går, jo vanskeligere blir det.

Varvin mener at å bli kjent med dem og ta dem imot utover praktiske behov er noe alle kan gjøre.

— Det er hvordan vi tar dem til oss videre som er essensielt - vi må vise forståelse for at de har vært gjennom helt jævlige ting og akseptere dem som mennesker, det er ekstremt viktig for helbredelse og selvfølelse, sier han.

Dårlig rustet
— I en nyere undersøkelse som vi gjorde i Oslo fant vi at gjennomsnittstiden før en flyktning får klinisk behandling var på over 11 år, forteller Varvin.

Og han gjentar viktigheten av umiddelbare tiltak og tidlig behandling:

— Jo lenger tid som går, jo mer kompliserte blir traumer å behandle, det er viktig at vi ser folks behov tidlig.

Varvin og medarbeideres forskning har også vist at traumer i barndommen får stor betydning for menneskers evne til å takle overgrep under krig og fangenskap og den påkjenningen det er å måtte gå i eksil.

— Og ringvirkningene. En deprimert mor som ikke får behandling - det kan få konsekvenser resten av barnets liv, sier han.

— Så vi må ta vare på barna som kommer inn, og være forberedt på å behandle konsekvensene av en oppvekst i krig, eller andre usikre situasjoner, hos de voksne. Vi kan behandle post-traumatisk stress, men uten å adressere eventuelle bakenforliggende traumer er det også vanskelig å få til varige resultater.

Sverre Vervin forsker på klinisk arbeid med traumatiserte flyktninger. Foto: Øyvind Aukrust, Khrono
Powered by Labrador CMS