I Aftenpostens nekrolog sto det at han 1988-1992 var professor II i allmenn litteraturvitenskap ved UiB. Dette var en opplysning nekrologforfatteren hentet fra Store Norske Leksikon, eller Norsk Biografisk Leksikon, eller Wikipedia. De tok feil alle sammen, for Brikt, eller Brigt som han ble døpt, var professor II i medievitenskap ved UiB i det aktuelle tidsrommet, en pionertid.
Det var Willy Dahl, en annen tjuagutt, som hadde idéen og tok initiativet. Brikt hadde begynt på en forskerkarriere og tok doktorgraden i 1964 på avhandlingen Diktning eller psykologi om den franske forfatteren Francois Mauriac. Men dessuten hadde han en omfattende yrkeserfaring fra kulturlivet, inkludert kulturpolitikk og kulturøkonomi, som utreder, kritiker, forfatter, redaktør – av Vinduet (1964-69) – og administrerende direktør i Gyldendal 1970-80, hovedkonsulent samme sted 1981-93, leder I forleggerforeningen 1972-75, samt i Kommunale Kinematografers Landsforbund og en hel mengde andre organisasjoner og institusjoner gjennom mer enn tre tiår. Ikke minst var han kjent og temmelig kjær for folk flest gjennom et sentralt og populært innslag i NRK TVs fredagskveldsprogram, Bokstavelig talt 1984-90. Programmet foregrep på mange måter de beste av Skavlans fredagssnakkeshow: Brikt var en mester som tilrettelegger av og bidragsyter til gode samtaler. For et mediestudium som betraktet boken som et stadig sentralt massemedium og som dessuten ville forberede studentene på jobber i privat og offentlig kultursektor, var han en perfekt medarbeider: Rik på kunnskap og erfaringer – med stor glede over og evne til formidling.
Som professor II besøkte han oss i kortere perioder hvert semester for å avvikle den undervisningen vi påla ham. Den var godt likt blant studentene, ikke bare på grunn av den slentrende stilen og vittighetene: Han hadde noe å fortelle. Dessuten kjente han mange. Plutselig kunne han få med seg Torkjell Berulfsen og Knut Borge til et møte med en liten gruppe studenter og ansatte. Kontaktene hans gikk også ut i verden, ikke minst gjennom deltakelsen i International Publishers’ Association (1972-80). Han formidlet kontakt med sin venn, den legendariske amerikanske forleggeren Adam Schiffrin, som tok imot en gruppe hovedfagsstudenter og ansatte fra UiB på sitt svære Manhattan-kontor, der han orienterte om bransjens problemer med eierskapskonsentrasjon og børsens overtak over katedralen.
Brikt Jensen vokste opp på Nedre Nygård, mener jeg å vite. Han var sønn av et postbud, i en familie der det skal ha vært vanlig å gå på hendene rundt spisebordet på julaften. Selv i framskreden alder var han god til å slå stiften. Han var en viktig mann i norsk kulturliv gjennom flere tiår. Han var altså også en viktig person i det medievitenskapelige miljøets urtid ved UiB. Og han var en ordentlig opplyst, uvanlig trivelig mann å være sammen med, både om dagen og om kvelden.
Vi lyser fred over hans minne.
Jostein Gripsrud