I forrige uke vedtok universitetsstyret forslaget fra Det medisinsk-odontologiske fakultet om å avslutte forhandlingene med Hordaland fylkeskommune om overdragelse av Odontologisk universitetsklinikk (OUK). I saksfremlegget var det vedlagt et notat fra klinikkledelsen.
«Odontologisk Universitetsklinikk (OUK) mener det er beklagelig at et fakultetsstyrevedtak som gjelder OUK ikke har vært fremlagt for OUK før vedtak», skriver klinikksjef Hildur Cecilie Søhoel i notatet. Hun viser til behandlingen i fakultetsstyret to uker tidligere.
– Nå er det sånn at klinikken er organisert utenfor fakultetet. Derfor er det forståelig at saken ikke ble diskutert med oss, det er ingen formell linje der. Samtidig gjelder saken i så stor grad klinikken at det hadde vært naturlig, sier Søhoel til På Høyden.
– Kunne ha tatt en runde
Søhoel understreker at klinikken har vært i dialog med universitetsdirektøren, hvor de har sin tilknytning frem til nyttår, slik at alt det formelle er i orden. Men i saken som ble fremmet for fakultetsstyret var det flere formuleringer Søhoel reagerte på.
– Samarbeidet mellom OUK og Institutt for klinisk odontologi omtales flere ganger i saksfremlegget. Det kunne kanskje ha vært nyttig å ha en runde og dialog med klinikken først, sier hun.
Blant annet sto det i sakspapirene fra fakultetsledelsen at det har vært «en tendens til at samarbeidet mellom Institutt for klinisk odontologi og Odontologisk Universitetsklinikk har spisset seg», at det skal være en «motsetning mellom enhetene» og at «utfordringene i samhandlingen mellom institutt og klinikk har økt den tiden de har vært ulikt organisert ved UiB, dette har sannsynligvis gitt redusert kvalitet i undervisningen».
– Vi var litt overrasket over disse ordene, fordi vi opplever selv at vi har et godt samarbeid med instituttet, og at det er blitt bedre med tiden. Så det er ikke slik vi oppfatter situasjonen, sier Søhoel.
Samtidig skriver Søhoel i notatet at OUK mener det har vært en markant kvalitetsheving på klinikkdriften.
– Veldig involvert i prosessen
– Klinikken er involvert i veldig stor grad når det gjelder omstillingsprosessen. De er inne i både styringsgruppen og prosjektgruppen der, sier dekan Nina Langeland ved Det medisinsk-odontologiske fakultet.
Hun forklarer at klinikken ikke ligger «i linje» hos fakultetet, og at det har vært en litt vanskelig situasjon.
– De har vært med i prosessene, og jeg kan virkelig ikke si meg enig i at de ikke har vært med i samtaler og diskusjoner om hvordan dette skulle ende opp. At de kan ønske seg et annet forslag til innplassering på fakultetet er en helt annen sak, men det å være uenige i et saksfremlegg og det å ikke ha vært diskusjonspartner er to forskjellige ting, sier Langeland.
Hun registrerer at det verserer ulike oppfatninger om situasjonen.
– Jeg har hatt samtaler med mange, både på klinikken og instituttet, og med studentene. Jeg baserer ikke mine vurderinger kun på hvordan klinikken ser på situasjonen, sier Langeland.
– Slik vi har sett det har det vært en vanskelig samarbeidssituasjon mellom klinikken og instituttet, men jeg har ikke innsikt i hvordan det var før fakultetene ble slått sammen. Det jeg har sett er at situasjonen er vanskelig nå og at det ikke har vært noen bedring i relasjonene.
– Konfliktskapende organisering
– Jeg mener beslutningsprosesser er vanskeligere når det er to separate organisasjoner, sier leder Inge Fristad ved Institutt for klinisk odontologi.
– Når beslutningene kan bli integrert i én organisasjon tror jeg det er lettere å få til et godt samvirke, legger han til.
– Synes du samarbeidet med klinikken har vært problematisk?
– Det er veldig vanskelig å være veldig konkret på disse tingene. Men med to beslutningsmodeller kan det lett fattes som gjerne ikke alltid er like godt forankret i begge organisasjonene. Det er organiseringen som fort blir konfliktskapende, sier han.
– Og med samorganisering blir alt fryd og gammen?
– Vi må få til en organisering som gjør at beslutningene gjelder for alle. Vi har en organisasjonsutviklingsprosess gående hvor alle er involvert. Modellen med felles beslutninger kjenner vi fra tiden før medisinsk og odontologisk fakultet ble slått sammen. Med samorganisering bør vi kunne få struktur på faglig ledelse og beslutningsprosesser, sier han.
Ser fremover
Søhoel understreker at hun nå er fornøyd med at det nå arbeides for at klinikken skal innlemmes i fakultetet fra 1. januar 2012, og at hun ikke tror det hun mener har vært en forbigåelse vil ha noe å si for det videre samarbeidet.
– Det er viktigere å se fremover enn bakover, sier hun, men innrømmer at hun undret litt på hvor informasjonen var kommet fra da hun så formuleringene i fakultetsstyrepapirene.
Viktigheten av å se fremover og jobbe for et godt samarbeid understrekes også av Langeland.
– Her må en jobbe langsiktig. Jeg tror situasjonen har vært preget av at det har vært problematisk og kanskje også litt usikkerhet rundt hvilken rolle man har og litt sammenfallende oppgaver der man kanskje bare må finne samhandlingsformene. Vi har samme oppgave, nemlig å utdanne tannleger. Vi må jo klare det i samarbeid, sier Langeland.