Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
UiB har revidert sin strategiske plan. Strategien har fått tittelen «Kunnskap som former samfunnet». Dette er vår visjon. Vi skal være et åpent og samhandlende universitet. Vi skal skjøtte universitetets særegne rolle: røkte kunnskapen, den solide, noen ganger også verdensledende, og noen ganger vanskelige, forskningen, utdanningen og kunnskapsdannelsen. Vi skal forvalte verdier som står fast gjennom historien.
Margareth Hagen, prorektor UiB
Samtidig ble det tydelig under revisjonsarbeidet at både UiB og samfunnet rundt oss har gjennomgått ganske store endringer de siste årene. Arbeidet har tatt et drøyt år: dekanene, studentene, kollegaer og selvsagt universitetsstyret har alle bidratt med verdifull kritikk, ideer, kommentarer og innspill. Vi har analysert hvordan UiB har beveget seg mot målene vi satte oss i 2014 da arbeidet med strategien startet.
I 2014 hadde vi 14.790 studenter, og man drøftet internt om UiB burde ha tverrgående satsingsområder. Strukturreformen ble vedtatt i 2015 og førte til at mange høyskoler og universiteter fusjonerte. I Norge gikk vi fra 33 til 21 institusjoner for høyere utdanning. Vi arbeidet for utvidet samarbeid med Høgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Bergen, og for at sistnevnte skulle bli en del av UiB.
I universitetsstyrets årsberetning trekkes etablering av kunnskapsklynger frem som viktige planer. Universitetsaulaen åpnes. I 2016 flytter Språksamlingen over fjellet til UiB fra Universitetet i Oslo, vi planlegger et nytt forskningsselskap på Vestlandet, og kunnskapsklyngene er under utvikling.
NTNU har fusjonert og blitt Norges største universitet. I 2017 åpnes medieklyngen Media City Bergen og det nye kunstneriske fakultetet for Kunst, musikk og design innvies, Høgskulen på Vestlandet blir opprettet, forskningsinstituttet NORCE blir til. I sin årsberetning slår styret fast at vi er nasjonalt ledende på digitalisering og at vi er svært gode på forskning i EU.
I 2018 blir UiB tildelt FNs bærekraftsmål 14, for liv under vann, og avholder den første nasjonale konferansen om bærekraftmålene. Studentene teller nå 17500, altså 3000 flere siden 2014. Åpen forskning kommer for alvor på agendaen og vi utvikler mange redskaper for å styrke innovasjonsarbeidet på universitetet.
Vi har bidratt til at Khrono styrkes og blir en landsdekkende avis for kunnskapssektoren. Og dette er bare noen utvalgte hendelser fra de siste fire årene. Det har skjedd mye rundt oss, men UiB har også endret seg takket være retningsvalgene i strategien fra 2015.
Vi har lagt mange av premissene selv.
Vi er med på å bygge Alrek helseklynge, vi arbeider for at et samlet Norge skal forstå at Bergen er Norges havby fremfor noen annen. De store miljøene innen klimaforskning skal samlokaliseres på Geofysen. Kina har blitt viktigere som kunnskapsaktør, EU innvarsler et nytt rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. : Bevisstheten om klimautfordringene vokser seg sterkere, det samme gjør bevisstheten om humanioras betydning. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er revidert. Vi har arbeidet kontinuerlig for å styrke forskningskvaliteten.
En strategisk plan er en komprimert tekst. Endringene i den reviderte strategien ser kanskje ikke så store ut, men de er viktige. De vil prege arbeidet og prioriteringene våre de neste årene.
Den nye strategien vektlegger et bredere arbeid med karriereutvikling og arbeidsmiljø. Dersom vi skal være en god og attraktiv kunnskapsinstitusjon må vi sørge for at alle får muligheten til å videreutvikle egen kompetanse, slik at fagmiljøene løftes. Vi skal arbeide med en sterk og klok rekruttering, og få ned midlertidigheten.
Doktorgradsutdanningen er fremhevet sterkere. UiB har etablert nye fakultetsvise phd-program. Det er vesentlig fremover å sørge for kvaliteten i rekrutteringsstillingene, og også å legge til rette for at flere av kandidatene vil finne sitt arbeid utenfor universitetet.
Offentlig finansiert forskning skal være tilgjengelig. Den digitale utviklingen har gjort forskningen global, åpen og kollektiv. Det stilles store krav til oss både med hensyn til kompetanse, og også forsvarlighet. Vi må bidra til å legge premissene for åpen vitenskap og sørge for at kvalitet er rettesnoren.
All undervisning ved UiB skal være forskningsbasert og fremme studentenes kritiske tenking. Under arbeidet erkjente vi at vi må styrke arbeidet vårt for å tilby og utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å imøtekomme samfunnets behov. Det samme gjelder organiseringen av lektorutdanningen. Høsten 2018 leverte en arbeidsgruppe en rapport med forslag til styrkende tiltak for denne viktige og samfunnsformende utdanningen. Strategien varsler også en gjennomgripende innsats for å sørge for at praksis blir en del av studieprogrammene vi tilbyr, noe som også styrker kompetansen til å arbeide på tvers av fagområder.
UiB har sterke fagmiljø innen informasjonsteknologi og digital kultur. Vi står midt i en teknologisk utvikling som gjennomgripende endrer måten vi arbeider og lever på. Vi skal arbeide for at digitale ferdigheter og perspektiv blir integrert i studieprogrammene, og for at forskere og studenter skal styrke sin kompetanse til å utnytte digitaliseringens muligheter. Vi skal arbeide systematisk for å fremme tverrfagligheten både i forskningen og utdanningene vi tilbyr.
Strategiens tredje del handler om å styrke samarbeidet med samfunnet. Vi skal etablere en god samhandling med det nye forskningsinstituttet NORCE. Innovasjon har kommet til som et nytt delmål i strategien. Vårt innovasjonsarbeid er bredt og involverer alle fakultetene. Vi skal også gi studentene forutsetninger for innovasjon.
Et helt nytt innsatspunkt i strategien er arbeidet for bærekraftmålene. Det arbeides for å utvikle studietilbud i bærekraft, og for å synliggjøre universitetets avgjørende rolle i arbeide for en mer bærekraftig framtid.
UiB er Vestlandets største og viktigste kultur- og kunstinstitusjon. Vårt nye fakultet for kunst, musikk og design har gitt UiB store kreative ressurser og i enda større grad gjort oss kapable til å styrke Bergen som kultur- og kunnskapsby.
UiB skal prioritere forskningsformidling og legge til rette for kritisk debatt. Vi har store og historisk viktige vitenskapelige samlinger å forvalte, gjennom digitalisering og tilrettelagt formidlingsstøtte.
Margareth Hagen, prorektor UiB
Dette er de viktigste endringene i strategien. Det meste er videreført. Arbeidet med de strategiske satsingsområdene og kunnskapsklyngene fortsetter – de er viktige redskaper for samhandling, styrking av kvalitet, innovasjon og tverrfaglig tekning.
UiB har et spesielt samfunnsoppdrag. Vi er et forskningsintensivt breddeuniversitet som skal forvalte de lange linjene, den autonome kunnskapen og utvikle ny kunnskap. Bare gjennom omsorgsfull og klok forvaltning av sterke fagmiljøer kan vi stå rustet for framtiden. De historiske røttene er viktige og viser hvor klokt det er å satse på fri og nysgjerrighetsdreven forskning.
UiB er et ungt universitet - det ble grunnlagt i 1946. Men våre røtter ligger i flere djerve og sterke forskningsmiljøer i Bergen. Over 150 år har gått siden de første hvalene ble anbrakt i museet. Det går en linje fra de historiske utstillingene i Universitetsmuseet til den triste og bevisstgjørende skjebnen til plasthvalen som også skal få sin plass i museet når det gjenåpner i oktober i år.
Jeg håper at alle kollegaene våre føler både stolthet og det dypt meningsfulle i å arbeide ved en så viktig samfunnsinstitusjon som UiB.