Bioingeniørutdanningen ved HiOA er en av utdanningene i landet med størst andel minoritetsstudenter. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA

Etnisk bakgrunn teller hos bioingeniører

Bioingeniørstudentene ved HiOA er opptatt av etnisitet og språk, mer enn kjønn. På den måten skiller de seg fra sykepleie- og datastudenter.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På bioingeniørutdanningen, som har over 50 prosent minoritetsstudenter, er etnisitet en viktigere skillelinje enn kjønn når studentene skal beskrive hvilken uformell kompetanse og væremåte som er viktig i deres profesjon. Sammen med språkbeherskelse, er etnisitet det de legger mest vekt på når de skal vurdere hva som passer i deres egen profesjon.

Bioingeniørstudentene skiller seg på denne måten klart fra sykepleie- og datastudenter, som legger mer vekt på typisk kvinnelige og mannlige kompetanseformer når de skal si hva som er viktigst.

Dette går fram av doktorgradsarbeid som stipendiat Julia Orupabo ved Institutt for samfunnsforskning har gjort og som er gjengitt i en artikkel i bladet Bioingeniøren.

Nye skillelinjer

Til Khrono forteller hun at utgangspunktet var å se på tre kjønnssegregerte utdanninger og finne ut om de tradisjonelle, kjønnsbaserte skillelinjene fortsatt eksisterte, eller om det var oppstått nye basert på etnisitet.

Det var overraskende at bioingeniør-studentene, både de med og uten etnisk minoritets-bakgrunn, var så opptatt av etniske forskjeller.

Julia Orupabo

— Konklusjonen var at det har oppstått nye skillelinjer, og at etnisitet har en veldig forskjellig betydning i bioingeniørutdanningen enn i de to andre. Der refererte studentene til mer kjønnsbasert kompetanse, for eksempel datastudentene som trakk fram erfaringene fra gutterommet, forteller hun.

Overraskende

— Det var overraskende at bioingeniørstudentene, både de med og uten etnisk minoritetsbakgrunn, var så opptatt av etniske forskjeller. Særlig språket ble vektlagt som en relevant forskjell, men også holdninger til kjønnslikestilling, alkohol og evnen til å være nøyaktig og ærlig, sier Orupabo (bildet over) til Bioingeniøren.

Hun sier at hun ikke nødvendigvis tror det er språket i seg selv som skaper skiller, men at manglende språkbeherskelse kan bli en sekkebetegnelse for en rekke andre ting som språket er relatert til, som nøyaktighet, ansvar, pålitelighet og arbeidsmoral.

Orupabo intervjuet et utvalg studenter ved hver av de tre utdanningene ved HiOA og har senere fulgt dem opp med nye intervjuer etter at de kom ut i arbeidslivet.

Ikke entydig

Hun har ikke noen entydig forklaring på forskjellene mellom studentgruppene, men hun viser til at bioingeniørutdanningen ved HiOA er en av utdanningene i landet med størst andel minoritetsstudenter.

Hun tror at det sterke fokuset på etnisitet og hvem som er språksterke og språksvake skaper urimelige barrierer mellom studentene. Intervjuene viste at det særlig var menn som har innvandret til Norge som havnet utenfor kompetansefellesskapet på bioingeniørutdanningen. Medstudentene oppfattet dem som upålitelige og språksvake, mens mennene selv hevdet at de ble ekskludert.

Blir marginalisert

Hun forklarer at forskningen hennes viser hvilke grenser studentene setter for hva som passer inn, hvem de har et fellesskap med og hvem som er utenfor dette fellesskapet. I dette bildet ekskluderer kompetanseidealet til de kvinnelige bioingeniørstudentene de mannlige studentene. Mennene sa at de ble ekskludert og maginalisert og var motløse med tanke på egne muligheter i arbeidslivet.

— De uformelle aspektene ved kompetanse har mye å si for hvilke forhåpninger studentene har til arbeidslivet og følelsen av tilhørighet, forklarer hun.

Komplekst tema

I en kommentar til Orupabos forskningsresultater sier instituttleder Hans-Christian Åsheim ved Institutt for farmasi og bioingeniørfag følgende:

— Vi kan se etniske skillelinjer i noen sammenhenger, for eksempel når studentene grupperer seg, men dette er et komplekst tema som det ikke finnes entydige svar på.

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS