null Foto: Skjalg Bøhmer Vold

NHO og Kristin Skogen Lund vil ikke ha flere universiteter

NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener det ikke er behov for flere universiteter i Norge. Hun mener HiOA heller bør satse på å bli en brilliant høgskole, enn universitet.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Kristin Skogen Lund, mener at det er nok av universiteter i Norge, og oppfordrer HiOA til å spesialisere seg i spesifikke fagområder, heller enn å satse på å bli universitet.

— Vi har allerede sju universiteter i Norge. Vi trenger ikke først og fremst flere universiteter. HiOA er allerede den beste høgskolen i Norge og jeg synes man da heller skal fokusere på å bli veldig brilliant på noen fagområder enn på å prøve å bli universitet, poengterer Skogen Lund.

Hun holdt et foredrag på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i forbindelse med Karrieredagen i forrige uke og Khrono snakket med henne etter foredraget.

Universitetsstatus

Kari Toverud Jensen, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) understreker at universitetssatsingen er viktig for å tilpasse studietilbudet til arbeids- og næringslivets behov.

Reis til Brasil og lær deg portugisisk, det kommer til å være kjempe=etterspurt.

Kristin Skogen Lund

— HiOAs universitetssatsing er en satsing på  økt kvalitet og relevans i forskning og utdanning. Gjennom universitetsstatus vil vi kunne videreutvikle vår satsing,  og kunne levere enda bedre på samfunnsoppdraget. HiOA er Norges største forsknings- og utdanningsinstitusjon innen velferdsfag. Samfunnet har stort behov for kunnskap og kompetente yrkesutøvere på dette feltet. Universitetsstatus er viktig for å levere enda bedre på dette, samt at vi raskere kan endre oss  i tråd med arbeids- og næringslivets behov, sier hun.

Vil ha færre studieprogram

Skogen Lund påpeker at det finnes over 2000 studieprogrammer i Norge, og mener at dette er altfor mange. Hun oppfordrer til en dimensjonering av studietilbudet også.

— I Norge har vi ganske mange utdanningsinstitusjoner, og det er litt sånn at alle prøver å være gode på alle områder. Det er vi altfor små til. Vi kan ikke være verdensledeende i 2000 studieprogram i Norge, det er helt umulig. Derfor mener jeg at vi rett og slett må ha færre, sier hun, og legger til:

— Jeg tror vi må ha en større grad av spesialisering på de ulike skolene også, og så må vi dimensjonere studietilbudet bedre.

HiOA gjennomgår sin studieportefølje

Rektor Kari Toverud Jensen synes det er flott at NHO-lederen utfordrer utdanningsintitutsjonene på yrkesrelevans og samfunnets behov for arbeidskraft. Hun er enig med Skogen Lund i at det er for mange studietilbud i Norge

— Det er mange utdanningsinstitutsjoner i Norge og mange tilbud. Jeg tror Skogen Lund har rett i at det er for mange studietilbud i Norge, sier rektor Jensen.

Hun er også enig med Skogen Lund om at studietilbudet må spisses og opplyser om at HiOA nå går gjennom studieporteføljen sin med et «kritisk blikk».

— Skal vi fortsette å levere velferdssamfunnets fremste utdanninger betyr det både at vi må spisse, styrke og konsolidere i tilbud. Bare slik kan vi opprettholde høy kvalitet og svare på samfunnets behov, sier rektor.

Mer støtte til etterspurte studenter

NHO-lederen vil ha en ordning som sikrer mer støtte til studenter på etterspurte linjer. Hun legger til at det er vanskelig å definere hvem disse er, men at teknologi-, ingeniør-, helse- og omsorgsstudenter er etterspurt.

— Det er viktig å motivere studentene til å velge disse fagområdene, og siden utdanningen i Norge er gratis bør det være lov at studenter i etterspurte linjer får en gulrot, men man bør selvfølgelig få lov til å velge selv, sier hun.

— Da jeg studerte i USA på 80-tallet fikk jeg stipend fra Lånekassen, men det hadde jeg ikke gjort hvis jeg ikke studerte økonomi. For å kunne få støtte måtte man enten studere økonomi, ingeniørfag eller journalistikk. Dette var helt forståelig for meg, sier Skogen Lund.

Samtidig understreker hun at det ikke er lett å forutse hva vi kommer til å trenge i framtida og at det derfor er vanskelig å fastslå hvem som bør få «gulroten».

Tenk annerledes

Skogen Lund råder studentene til å tenke annerledes og utenfor boksen. Hun mener at språk og kulturkunnskaper kommer til å være etterspurt og oppfordrer derfor studentene til å reise på utveksling.

— Man må se ting annerledes og prøve å legge merke til nye trender. For eksempel er Brasil et kjempemarked som vokser, men det er nesten ingen nordmenn som kan portugisisk. Reis til Brasil og lær deg portugisisk, det kommer til å være kjempe-etterspurt. Tenk litt annerledes, ikke gjør det alle andre gjør, oppfordrer Skogen Lund.

Suksessformel

Kristin Skogen Lund har hatt lederstillinger i flere kjente bedrifter. Coca-Cola, Telenor og Aftenposten er blant disse. Hun har en bachelor fra Universitet i Oregon i USA og en MBA fra prestisjeskolen INSEAD i Frankrike.

Hun har sin egen suksesformell som hun kaller 5-15-80-regelen. Skal vi tro NHO-lederen handler fem prosent av veien til suksess om planlegging og strategi, 15 prosent om egen rolle og status og hele 80 prosent om gjennomføringsevne.

Hun mener det er bra at studentene engasjere seg utenom det rent faglige også.

— Man lærer veldig mye av å jobbe og engasjere seg i ting ved siden av skolen, sånn som å arrangere karrieredag, være med i en studentforening eller hva det måtte være. Dette er veldig viktig, fordi da gjennomfører du faktisk noe. Da er du på «de 80», sier Skogen Lund.

Lærer mer i arbeidslivet

I foredraget sitt sa hun at norsk næringsliv er mer lærerikt enn i andre land og at studentene lærer mer i arbeidslivet, enn på skolen. 

—Norske elever og studenter skårer veldig dårlig på internasjonale undersøkelser, som PISA-undersøkelsen, men på lignende undersøkelser gjennomført blant voksne skårer Norge veldig godt. Dette viser at arbeidslivet i Norge er veldig lærerikt og at studentene lærer mye mer i jobb enn på skolen, sier Skogen Lund.

Dette forklarer hun blant annet med at norske arbeidstakere har verdens høyeste lønninger og at man derfor må være best.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS