Språkforsker og forfatter Helene Uri mener denne typen forskning er viktig, fordi den er med på å slå ihjel oppfatninger om at kjønnsforskjellene i akademia er anekdotiske. Foto: Julie Pike/Gyldendal Norsk Forlag

Menn skryter mer av egen forskning enn kvinner

Kjønn. Ett ord bruker menn 72 prosent oftere enn kvinner når de omtaler egen forskning. — Jeg er overhodet ikke overrasket, sier språkforsker Helene Uri om de nye forskningsfunnene.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er en kjent sak at det er færre kvinner i toppstillinger i akademia, at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre, mottar mindre finansiering, og blir mindre sitert enn sine mannlige kolleger.

Nå har forskere funnet enda en systematisk forskjell mellom menn og kvinner i akademia: De fronter og omtaler sin egen forskning ulikt.

I en ny artikkel publisert 16. desember i the British Medical Journal, fant professor Marc Lerchenmueller og to av hans kollegaer ut at menn i mye større grad enn kvinner har en tendens til å bruke positive ord som «nyskapende» (novel), «unik» (unique) og «enestående» (unprecedented) for å karakterisere sine forskningsfunn.

Det var European Scientist som omtalte studien først.

Disse adjektivene går igjen

Lerchenmueller og hans kollegaer analyserte mer enn 100 000 medisinske studier og over seks millioner livsvitenskapsartikler publisert over en 15-års periode.

De oppdaget at artikler som ble skrevet av menn inneholdt ordet nyskapende 60 prosent oftere, unik 44 prosent oftere og enestående 72 prosent oftere enn artikler skrevet av kvinner. I tillegg var det mer sannsynlig at menn brukte ordene nyskapende, unik og eksellent i artikkel-sammendragene.

I studien kommer det også fram at både når kvinner var første- og sisteforfatter, var det mindre sannsynlig at artikler inkluderte disse positive begrepene enn hvis det bare var mannlige forfattere.

— Menn har et litt større og mer utviklet organ

— Jeg er overhodet ikke overrasket over dette.

Det er det første språkviter og forfatter Helene Uri sier når Khrono ringer henne og forteller om de nye forskningsfunnene.

— Dette er helt i tråd med de undersøkelsene jeg selv har gjort. Mange menn har et litt større og mer utviklet organ enn oss kvinner, nemlig selvtilliten. Eller kanskje er det skamløshet, spør Uri.

Uri vil understreke at hun ikke er noen kjønnsforsker, men nevner undersøkelser fra kjønnsforskere som viser hvordan kvinner er sosialisert til å snakke med innestemme.

— Gutter og jenter blir snakket til forskjellig og deres ytringer blir også mottatt ulikt. Det er klart det at dette også gjør seg gjeldende når du er en 38 år gammel kvinnelig forsker og skal skrive en forskningsartikkel, sier Uri.

Påvirker karrieren

Forskerne bak studien i British Medical Journal undersøkte videre hvilken effekt disse positive ordvalgene hadde for hvor ofte forskningsartiklene og studiene deres ble sitert. De fant at positiv omtale av forskningsfunn førte til flere siteringer.

Denne typen kjønnsforskjeller kan få flere viktige implikasjoner for kvinners framtidige karrierer, mener forskerne.

— Det florerer jo av forskningsartikler, og en må jo som forsker også jobbe som markedsfører og reklamebyrå. En må selge inn sine bidrag for at andre skal lese den. Noe skal en jo gjøre for å bli lagt merke til og da er jo dette tydeligvis en måte å gjøre det på, ved å sette positive merkelapper på sin egen forskning, sier Uri og viser til lignende studier som viser hvordan kjønnsgapet utarter seg.

Hun tenker blant annet på en kronikk i Aftenposten fra 2017 signert OsloMet-rektor Curt Rice, hvor han viser til flere studier, og skriver at vitenskapelige artikler skrevet av en mannlig førsteforfatter hyppigere blir sitert enn artikler med kvinnelig førsteforfatter.

— Ikke anekdotisk

Uri forteller også om sine egne forskningsfunn i litteraturens verden, litt på fleip:

— I min enesteåande, unike forskning fra litteraturen ser man gjennomgående at menn velger menn, mens kvinner velger både menn og kvinner, når de skal velge favorittforfatter, folk de skal skrive om, som for eksempel i nekrologer og i biografier, sier Uri og analyserer det dit hen at både kvinner og menn anser menns bidrag som viktigere.

Uri mener det er viktig og bra at flere studier av denne typen blir gjort og omtalt.

— Det er interessant fordi en her kan slå i hjel at disse kjønnsforskjellene er anekdotiske. Det er veldig interessant innenfor språk og kjønn, for slik er det faktisk. Det er ikke noe vi innbiller oss, sier Uri.

Powered by Labrador CMS