Kirsten Blystads Torso (1992), som står på campus utenfor Pilestredet 44 ble kjørt ned av en bil og måtte repareres for nærmere 500.000 kroner alene. Nå er den restaurert og på plass igjen. Foto: Tove Lie

HiOA eier mer enn 5000 kunstverk til ukjent verdi

«…verkene er utsatt for skade, hærverk, uregistrerte flyttinger og tyveri», heter det i høgskolens kulturutredning.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kunstverkene er plassert i fellesarealer både utendørs og innendørs, i  møtelokaler, auditorier og representasjonskontorer over hele skolen, både i Oslo og på Kjeller. Ifølge «Utredning om kulturvirksomheten ved HiOA» som kom ut tidligere i vår, har kunstsamlingen likhetstrekk med museumssamlinger og må ivaretas, forvaltes og formidles til beste for fellesskapet.

Hærverk og tyveri

Kunstverkene er en viktig del av studie- og arbeidsmiljøet på skolen.  Men det gir også noen utfordringer ved at «…verkene er utsatt for skade, hærverk, uregistrerte flyttinger og tyveri», heter det i utredningen. 

Kunnskapen om samlingen er knyttet til enkeltpersoner, og flere av disse personene har nå sluttet ved høgskolen.  I 2011 ble det startet en registrering av kunstverkene, men arbeidet stoppet opp den gangen, og verkene er derfor ikke systematisert inn i en egen database. For Kjeller skal ingenting av dette være gjort, ifølge utredningen. Og vi snakker om kunst som både er relativt nyinnkjøpt og som har fulgt med tidligere utdanningsinstitusjoner inn i det som i dag er HiOA.

— Vi regner med at det finnes om lag 5000 kunstverk i skolens eie, blant annet en god del oljemalerier, skulpturer, tekstiler og grafikk, sier Inger Anne Utvåg. Hun overtok ansvaret for samlingen for halvannet år siden. Dette innebærer blant annet registrering, bevaring, vedlikehold, reparasjoner av ødelagte verk, oppfølging av verkenes plassering, flytting av verk, sikring mot brann, skade, tyveri, samt arbeid med utvidelse av samlingen, nyanskaffelser og formidling.

Vi har for eksempel en Espolin Johnson som vi ikke finner igjen - og sannsynligvis er den stjålet.

Inger Anne Utvåg

Hun bekrefter at det ikke er noen helhetlig oversikt eller at det er gjort noen verdivurdering av kunsten ved HiOA.

— Men fra 1.februar i år er det er tilsatt en ny person som skal fortsette registreringsarbeidet som startet i 2011, sier hun. Da alle verkene er ferdig registrert og lagt inn i en egen database, vil samlingen kunne takseres av fagpersoner som kan anslå den samlede verdien. Utvåg regner med at registreringen kommer til å foregå i hele 2013.

Espolin Johnson borte

— Er tyveri, skader og hærverk av kunsten et stort problem?

— Jeg vil ikke si at vi har vært plaget av hærverk av kunst inne, men kunst blir borte, ja. Vi har for eksempel en Espolin Johnson som vi ikke finner igjen – og sannsynligvis er den stjålet. Skader kan også forekomme, ved flytting og av andre årsaker.

— Men hvis dere ikke har helt oversikten over all kunsten, så vet man heller ikke om noe er borte eller stjålet?

— Det kan du si, men vi har jo oversikt, sier Utvåg.

— Så det står ikke stuet bort og lagret kunst i kroker og kjellere eller andre steder hvor de ikke hører hjemme?

— I prinsippet skal det ikke være noe på lager, nei. Alt skal være hengt opp og stilt ut, sier Utvåg.

Mangler på Kjeller

Ifølge kulturutredningen er det ikke gjort noe registreringsarbeid av hvilken kunst som oppbevares på Kjeller.

— Dette er ikke helt riktig. Jeg har en minnepinne med bilder av all kunst på Kjeller som jeg har fått av en av de ansatte der, sier Utvåg – og dette skal nå inn i databasen vi jobber med. 

Kunstsamlingen har et budsjett med «håndpenger» på 200.000 kroner i året som går til innkjøp av noe grafikk og reparasjoner av f.eks. rammer og glass. I 2011 var dette altfor lite da man måtte gjennomføre en større reparasjon av en utendørs skulptur, Kirsten Blystads Torso (1992), for nærmere 500.000 kroner alene.

I tillegg kommer penger som settes av til utsmykning av KORO (Kunst i offentlig rom) – og egne bevilgninger fra skolen til større utsmykkingsprosjekter i nybygg for eksempel.

Les også høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedøs blogg om kulturutredningen.

Riksrevisjonen krever ingenting

Ifølge utredningen skal Riksrevisjonen ha krevd en detaljert oversikt over alt som er i høgskolens eie, verdien av det og en oversikt over hvor man kan finne det.  Men når Khrono spør så kjenner ikke Riksrevisjonen til noe slikt krav.

— Dette tyder på at revisor kan ha vist til generelt regelverk i forbindelse med at alle virksomhetene på universitets- og høgskolesektoren for 5-6 år siden hadde en prosess med aktivering av eiendeler/anleggsmidler (også kunst) i regnskapet. Formuleringen som brukes i utredningen er nok litt misforstått/feil, skriver kommunikasjonsrådgiver Stein Morch i en epost til Khrono.

— Riksrevisjonen er ikke regelverksforvalter, og vi bruker i vår kommunikasjon med virksomhetene ikke ord som kreve. Vi henviser til det regelverket som gjelder på området og at vi i vår revisjon måler virksomhetene i forhold til det, skriver Morch i sin epost til Khrono.

Kunstvettregler

Kunstansvarlig Inger Anne Utvåg er opptatt av at folk på høgskolen skal bli mer bevisst på kunstverkene som er rundt i arbeids- og studiemiljøet. Og hun tok oss med på en rundtur for å vise hvor lite som skal til for at kunsten kommer mer fram. Se bildegalleri. 

Hun har også laget kusntvettregler som hun oppfordrer til blir fulgt. Og skulle du finne kunst eller kunstverk på steder hvor de ikke skulle være: tips Khrono på tips@khrono.no eller meld fra til kunstansvarlig. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS