— At jeg fikk gå med bare kvinner betød at jeg var i et miljø nesten uten sexisme. Og det gjorde det lettere for meg å kjenne igjen sexisme i samfunnet utenfor, og deretter å bli mer oppmerksom på andre unødvendige sosiale skiller, sier Ashley Muller som 11. juni mottok Oslo kommunes forskningspris. Foto: Cicilie S. Andersen

Radikal feminist fikk forskerpris av Oslo

Forskningsprisvinner fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Ashley Muller, sier at kvinneuniversitet i Boston har gjort henne sterk, selvstendig og selvsikker.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Jeg kaller meg radikal feminist, sier Ashley Elizabeth Muller og smiler.

Hun har gått på en av USAs prestisjeskoler og en skole for bare kvinner: Wellesley College utenfor Boston i delstaten Massachusetts.

Mange kjente kvinneprofiler har studert der, som for eksempel demokratenes representant Hillary Clinton. Wellesley er en skole der de dyrker sterke kvinner ved å blant annet lære dem lederskap og en skole der de oppfordrer kvinner til å tenke originalt for å «gjøre en forskjell», ifølge skolens nettsider.

Rusa forskning

At jeg fikk gå med bare kvinner betydde at jeg var i et miljø nesten uten sexisme.

Ashley Muller

Ashley Muller mener det er en sammenheng med at hun tok bachelorgraden sin ved kvinneuniversitetet og at masteroppgaven hennes var så god at hun fikk tildelt Oslo kommunes forskningspris.

— For meg var det viktig å gjøre en studie om noe som ikke har blitt forsket på tidligere, og det er noe jeg har blitt inspirert av ved Wellesley College, sier prisvinneren.

Hun fikk utdelt pris for Beste Masteroppgave med Oslo-relevant tema fra «Kunnskap Oslo» for 2014. Hun ble tildelt prisen 11. juni i år og fikk samtidig et stipend på 40.000 kroner.

Masteren tok hun som student på Institutt for sosialfag på Høgskolen i Oslo og Akershus. I dag er hun stipendiat på Universitetet i Oslo.

Til Norge for tre år siden

Hun er opprinnelig fra Boston i USA, men flyttet til Norge sammen med sin norske kjæreste for tre år siden. Hun startet direkte på masterprogrammet «Masters in international social welfare and health policy (MIS)» og leverte i mai i fjor en oppgave som viser at personer med rusproblemer kan få forbedret livskvalitet etter gruppe-trening.

— Både det norske og det amerikanske samfunnet har bruk for denne forskningen og det var også viktig for meg da jeg vurderte hva jeg skulle skrive om, sier forskeren.

Livskvalitet og trening

For å gjennomføre forskningen rekrutterte hun 35 voksne som på den tiden fikk rusbehandling fire forskjellige steder i Oslo og trente dem tre ganger i uka i ti uker. Hun målte livskvalitet før og etter og fant ut at også personer med rusproblemer får bedre livskvalitet ved fysisk trening.

Studien målte ikke fysiske forbedringer, men på hvilken måte de selv vurderte kvaliteten av egen helse og sosiale forhold.

— Hvorfor valgte du å forske på akkurat dette?

— Marginaliserte folk, som dem med rusproblemer, får ikke ofte privilegium av å ha sine subjektive meninger inkludert i forskning. Det finnes rett og slett ikke nok forskning om treningspåvirkning på livskvalitet blant denne gruppen. Ettersom jeg har løpt siden jeg var 13 år, var det naturlig for meg å   kombinere mine ferdigheter og interesser med et nødvendig forskningsspørsmål, sier hun.

Prisvinner

— Hva betyr det for deg at du får forskningsprisen?

— At jeg får forskningsprisen gjør meg egentlig litt stum…, smiler hun og venter i noen sekunder.

– Jeg er veldig lykkelig over at jeg fikk denne prisen. Det er veldig stort for meg og noe jeg ikke hadde trodd, en ære rett og slett, sier Muller.

Det er også noe som inspirerer henne til å fortsette forskningen. I dag er hun knyttet til en stipendiatprogram ved Universitetet i Oslo og forsker videre på rus og livskvalitet og fysisk aktivitet. Hun håper at prisen kan være med på å åpne dører i framtiden.

— Drømmen min er å jobbe i FN, der jeg kan drive med forskning og politikk (policy). Drømmen er å forske og se at resultatene påvirker samfunnet, sånn at jeg på den måten kan gjøre en forskjell i verden, sier den ambisiøse forskeren og forteller at læring om lederskap har gitt henne selvtillit til å tørre å forske på underdekkede områder.

Kjønn og likestilling

Tre år på Wellesley College har gjort inntrykk på henne. Og gjort at hun har fått tydelige meninger om kjønn og likestilling.

— Jeg mener at kjønnsdeling er riktig i enkelte tilfeller, sier hun.

— At jeg fikk gå med bare kvinner betydde at jeg var i et miljø nesten uten sexisme. Og det gjorde det lettere for meg å kjenne igjen sexisme i samfunnet utenfor, og deretter å bli mer oppmerksom på andre unødvendige sosiale skiller. Det er viktig at vi river ned alle slags skiller som gjør at en gruppe blir over- eller underordnet. Folk med rusproblemer er bare én av flere sånne grupper. At universitetet bygger sterke kvinner har mye å si for likestillingen i samfunnet, sier hun.

Muller viser særlig til USA , der lønnsforskjellene mellom kjønnene er store, og at også Norge har en vei å gå i likestillingen.

— Har du blitt en slags superwoman etter å ha studert på kvinneuniversitetet?

— Nei, det er litt feil å si.

Hun ser ned på tatoveringen sin, der det står «flyt».

— Det handler om å bare ha god flyt, og det er et uttrykk jeg liker veldig godt, sier «wellesley woman».

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS