Wedø: Har bedt om å få sin habilitet vurdert

PublisertTorsdag, 16. oktober 2014 - 1:36-OppdatertMandag, 20. oktober 2014 - 14:01
Hun står i spissen for en prosess som om få uker kan medføre at jobben hennes er borte. Ann Elisabeth Wedø er administrativ toppleder på Norges største høgskole.
Friminutt. Å ta vare på enkeltmennesket samtidig som man effektiviserer. Et sentralt dilemma for toppleder Ann Elisabeth Wedø.

Ann Elisabeth Wedø sitter på den administrative toppen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Til jul har hun kanskje organisert bort sin egen jobb.

18.-19. desember skal høgskolestyret behandle forslag til ny organisering. Et sentralt spørsmål er om man skal ha valgt eller ansatt rektor. Blir det ansatt rektor, forsvinner sannsynligvis taburetten til høgskoledirektøren.

Les også: Vil ha konkrete svar om ledermodell

Utreder mulig bortfall av egen jobb

— Det må være litt pussige å skulle utrede mulig bortfall av egen jobb?

— I min jobb forlanges det profesjonalitet i alt jeg gjør, også utredning av organisasjonsdesignet, og også når min egen stilling står på dagsorden. Jobben blir å legge fram en balansert innstilling for høgskolestyret, der begge modeller belyses fullt ut. Det skal de få. Når det er sagt, vil jeg be juristene om å vurdere min habilitet som saksforbereder i saken, sier Wedø, trekker pusten raskt og legger til:

— Ellers vil jeg legge til at dette er fjerde eller femte runde i mine 20 år i sektoren, der dette spørsmålet er satt på dagsorden. Det bidrar sikkert til at jeg har lave skuldre til hva utfallet blir for egen del. Det viktigste er å finne den løsningen høgskolen er best tjent med.

— Har du en formening av du hva innstillingen din blir?

— Det er fremdeles flere uker igjen av høgskolens egen høringsprosess. Det er viktig å være åpen og ydmyk overfor alle innspill. Så skal vi trekke sammen tråder og treffe konklusjoner når det nærmer seg desember, sier Wedø, som med dette klart signaliserer at hun ikke vil fortelle oss hvilken løsning hun synes er best for høgskolen nå.

Over all forventning

— Du hadde ansvaret for fusjonen mellom høgskolen i Akershus og høgskolen i Oslo. I forkant sa du at du gledet deg til prosessen. Nå tre år etter, hvordan synes du det har gått?

— Det korte svaret: Over all forventning. Alt har ikke gått på skinner, men det har vært en stor og kompleks prosess, og i forhold til dette synes jeg det har vært lite uro underveis, sier Wedø og legger til:

— Vi hadde klare mål om å ivareta medarbeidere underveis, samt at studentene skulle merke minst mulig til overgangen. Jeg synes vi i all hovedsak har lykkes med dette.

Ann Elisabeth Wedø startet sin karriere på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) den gang det fortsatt het Høgskolen i Oslo (HiO) i mars 2010. Hun ble høgskoledirektør  og eventuelt ansvarlig for prosessen som skulle smelte sammen HiO og høgskolen i Akershus (HiAk). Hvis fusjonen ble vedtatt.

Konservative akademikere

Fra fusjonen i 2011 har Wedø så vært høgskoledirektør for den sammenslåtte høgskolen. Hun er ansatt i en 6-årig åremålsstilling.

Wedø er altså fornøyd med fusjonsprosessen, men legger ikke skjul på at det også har vært krevende år.

— Fusjonen har innebåret mange endringer for de ansatte, og noen har fått merket fusjonen mer enn andre, sier hun.

Wedø har erfaring fra både offentlig og privat næringsliv og forteller at hun ikke slutter å forundre seg over at det kanskje er på akademiske institusjoner man opplever flest protester mot forslag til endringer.

— Det er nesten forunderlig hvordan en akademisk organisasjon som på den ene siden jobber med utvikling gjennom å utdanne studenter og drive forskning og utviklingsarbeid, ja den mest grensesprengende tenkingen i landet, på den andre siden kanskje kan framstå som konservative når det kommer forslag til endringer på egne arbeidsforhold eller rutiner, sier Wedø og føyer til:

— Slik har vi gjort det i alle år, det har fungert bra, hvorfor skal vi da endre, er ofte gjennomgangmelodien. På den andre siden når vedtaket er gjort og endringen gjennomført, opplever jeg at medarbeiderne er flinke til å gå videre og legge gamle saker bak seg.

Høgskole i nye omveltninger

Høgskolen skal bestemme seg for mulig ny ledelsesmodell. Kunnskapsministeren vil at alle institusjoner skal granske sin virksomhet i detalj og finne fram til nye samarbeidsarenaer. Høgskolen har seks måneder på seg til å få orden på bruken av sitt system for kvalitetssikring. Oppgavene er mange og store. 

— Og midt oppe i disse oppgavene må vi huske å se enkeltmenneske. I organisasjonen, blant de ansatte og blant studentene, poengterer Wedø.

Les også: Synes det er på høy tid å knuse noen myter 

— Khrono intervjuet din assisterende direktør Torbjørn Eeg Larsen nettopp. Han går langt i å antyde at det er for mange folk i høgskolens administrasjon?

— For det første vet jeg at de ulike institusjonene registrerer stillinger ulikt. I tillegg er det ulik praksis rundt omkring for hvor mye som driftes innomhus. Derfor kan ikke tallene for de ulike institusjonene brukes til benchmarking, men må suppleres med kvalitative vurderinger. I tillegg er det jo en vurdering av hva vi er best tjent med samlet sett, sier Wedø.

Hun viser også til forskningsdirektørens kronikk om dette.

Les også: Er norske universiteter og høgskoler som Van Halen eller som en flaske Smirnoff?

I tillegg er hun igjen tilbake til poenget med at ledelsen også skal ta vare på enkeltmennesket i omstillinger.

— I fusjonsprosessen var det et premiss at ingen ansatte skulle miste jobben. Vi endte derfor opp med noen doble funksjoner på noen områder. Dette løser vi ved naturlig avgang, videreutdanning og utvikling av organisasjonen. Det tar kanskje litt lengre tid å tilpasse seg riktig nivå, men jeg tror organisasjonen på sikt kommer styrket ut av det. Nå er vi ferd med å finne ut hvilke administrative tjenester som skal tilbys, og det gir et godt faktagrunnlag for å gå inn i vurderinger av hvilket forholdstall vi med vår profil skal ha mellom faglig og teknisk-administrativt tilsatte, sier Wedø.

Tommelen ned fra NOKUT

— HiOA fikk tommelen ned fra kvalitetssikrerne i NOKUT. Kvaliteten på høgskolen fikk tommelen ned. Ble dere skuffet?

— Det er klart vi ble skuffet. Vi skulle gjerne sett at den tommelen vendte andre veien, sier Wedø.

— Men NTNU var i samme situasjon i fjor. I år var det vår tur. Jeg vil gjerne skynde meg å poengtere at vårt system for kvalitetsikring får ros fra NOKUT, vi har riktignok en jobb å gjøre for doktorgradsstudiene og dette er i gang, men vi stryker fordi vi ikke har implementert systemet godt nok, sier hun med alvor i stemmen.

— Fra september hadde vi seks måneder på oss til å få til en god implementering av systemet og i denne prosessen trenger vi god drahjelp fra hele organisasjonen. Det er bare å brette opp ermene og ha en felles dugnad for å få dette til. Det er av avgjørende betydning for høgskolen at vi får til en bedring og får tommelen opp fra NOKUT ved neste korsvei, sier Wedø.

Les også: Har seks måneder på å bedre kvalitetsarbeidet på HiOA

Flyttet i åpent landskap

Wedø rydder den dagen vi intervjuer henne. Det er dagen før dagen. Høgskolens ledelse har flyttet inn i åpent landskap i øverste etasje i Pilestredet nummer 46.

— Du har skrevet i en blogg at større deler av høgskolen burde åpnes opp og at man burde skape mer åpent landskap. Hvorfor? Hva er gevinsten?

— Åpent landskap er et for endimensjonalt begrep. Dette handler om aktivitetsbaserte kontorløsninger som representerer en mer moderne arbeidsform tilpasset den jobben vi skal gjøre. Vi sørger selvsagt for både stillerom og møterom og oppfyller andre behov. Dette passer for oss og den jobben vi gjør. Det å sitte sammen i åpent landskap framfor muret inne på hvert vår cellekontor stimulerer til både samtale og samhandling, sier Wedø.

— Man tenker vel også på å spare penger når man satser på åpent landskap uten faste plasser?

— Økonomien er ikke det viktigste, men; ett enkeltkontor koster ca 60.000 pr år og vi er mange ansatte som er mye på farten og benytter kontoret i mindre omfang. I årene som kommer blir det viktig med god arealdisponering for å utnytte HiOAs arealer best mulig. Det er vel ikke noe mål i seg selv å bruke mer penger på arealer enn vi strengt tatt trenger, påpeker Wedø.

Les også: Høgskoledirektørens blogg på temaet

Åpent landskap for flere?

— Så vi kan forvente oss flere åpne landskap når dere i ledelsen har prøvd løsningen en stund?

— Det håper jeg. Men igjen: Det vil ikke skje over natta, og om en skal gå inn på slike løsninger må det være fordi dette bidrar positivt til den jobben en skal gjøre. Jeg ser at dette ikke er hensiktsmessig for alle. For de dette er aktuelt for, skal vi ha med oss både organisasjon og enkeltmenneske på en slik endring, sier Wedø. 

Hun trekker også fram en utfordring NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjons, forskning og utdanning) beskriver i sin rapport om høgskolen, nemlig behovet for et tettere samarbeid mellom faglige ansatte og administrasjon.

I toppetasjen har de lagt opp til en del drop in-plasser som skal gjøre det enkelt å bygge team på tvers av fag og institusjonsgrenser. Wedø har gått denne veien før. Da hun gikk fra et meget stort og staselig kontor som direktør på Høgskolen i Sør-Trøndelag, til en liten pult og skap i et stort arbeidsfellesskap som konsulent i et privat selskap.

— Det var en overgang, men jeg er ikke i tvil om at den åpne løsningen gir gevinster uansett hvilke parametre du velger å måle etter, sier Wedø.

Kunnskapsminister med mye på gang

— Sektoren har fått en toppsjef som har satt igang mange store prosjekter. Hvordan oppleves han for dere?

— Definitivt et frisk pust. Jeg sitter i styret i Universitets og høgskolerådet (UHR) og følger den nasjonale politikkutviklingen nøye. Torbjørn Røe Isaksen er tydelig, og han vil noe. Jeg tror sektoren er veldig klar til å håndtere de utfordringen han gir oss, sier Wedø, men legger til:

— Samtidig finner vi nok mange som ikke ønsker strukturelle endringer, som vil bestå som den institusjonen de er i dag. Vi har et klart definert samfunnsoppdrag, og det arbeidsmarkedet vi utdanner til og utvikler kunnskap for er i kontinuerlig endring. Utifra dette er det egentlig ganske enkelt å se at sektoren alltid må og skal være i bevegelse og endring, sier Wedø og spisser budskapet:

— I Hedmark og Oppland har man tre ulike studietilbud innen økonomi- og administrasjon. Det må være lov å spørre seg om det er den beste måten å organisere utdanningen på, og den beste utnyttelsen av samfunnets ressurser.

Tidligere har hun overfor Khrono trukket fram radiografutdanningen som et annet eksempel. En utstyrskrevende utdanning som finnes på tre forskjellige steder på et relativt sett lite geografisk området på Østlandet.

Wedø går langt i å støtte Røe Isaksen i at det må gjøres noe med struktur og institusjoner i dagens utdanningsnorge.

Les også: — Ingen slipper unna strukturendringer

Satsingen som forsvant?

Høgskolen skal beslutte om de skal ha en ny organisasjonsmodell eller beholde den gamle. Man må bli mye flinkere til å kvalitetsikre sitt utdanningstilbud og man må vurdere samarbeid med andre på tvers av tidligere tenkte løsninger.

Den nye regjeringen har klart signalisert at den ikke vil si ja til flere nye universitet før strukturen i sektoren er gjennomgått. Røe Isaksen har vel også gått ganske langt i å poengtere at man også behøver store og gode høgskoler.

— Hvor ble det egentlig av universitetsatsingen til HiOA?

— Målet om å bli universitet ligger fast, og er en viktig del av vår kvalitetssatsing fram mot 2020. Våre mål for kvalitet innen forskning og utdanning ligger fast, og er jo viktig uavhengig av hva det faktiske resultat blir, sier Wedø. 

Hun mener spørsmålet om HiOA skal bli universitet kanskje er enda mer aktualisert med den nye strukturdebatten.

— Kanskje ser vi at det bare blir ett eller to universiteter i Nord-Norge, kanskje en rekke høgskoler slår seg sammen med de to universitetene på vestlandet, og det samme i Midt-Norge. Da ender vi plutselig opp med at det er få høgskoler igjen. Mens mindre eksempelvis lærer- og sykepleierutdanninger blir universitetsutdanninger ved at de fusjonerer med et universitet og derved står fritt til å definere egen studieportefølje. Samtidig som vi som den største høgskolen ikke har de samme faglige fullmaktene eller muligheten til å profilere oss som universitet på den internasjonale arenaen. Dette bør være et tankekors både for regjeringen og statsråden, sier Wedø.

Hvorfor universitet?

— Og fordelen med å bli universitet var?

— Det har en stor betydningen når vi skal styrke vår internasjonale aktivitet og samarbeid. Det er også en stor fordel for et så stort akademisk miljø som vi representerer at vi har større faglige fullmakter. Så langt har  det jo ikke hatt særlig betydning i forhold til finansiering, sier Wedø, men legger til:

— Rundt nyttår kommer innstillingen fra utvalget som skal vurdere finansieringen av sektoren. Da får vi se om det fremdeles er forskjeller på høgskoler og universitet. I tillegg ser vi endrede prioriteringer i det nylig framlagte statsbudsjettet.

Les også: Statsbudsjettet 2015: En fremtid for de få?

Wedø poengterer også at Norge trenger et profesjonsuniversitet med tette koblinger mellom utdanning, forskning og praksisfelt. 

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Friminutt

Ann Elisabeth Wedø

Alder: 52

Vokst opp i: Trondheim

Stilling: Høgskoledirektør HiOA

Utdanning: Cand. mag i økonomi og administrasjon, utdanning innen pedagogisk veiledning som ledelsesverktøy i omstillingsprosesser fra NTNU. Er i ferd med å ta en master i strategisk ledelse.

Del en kulturopplevelse som har gjort inntrykk:

Jeg var på Rockefeller og så Åge Aleksandersen og Sambandet for et par uker siden. Det er tekster som gir mening, og musikk det svinger av, og musikere som gir publikum alt. Fantastisk opplevelse, får du sjansen: Løp og kjøp.

Fortell noe som kollegene din ikke vet om deg:

Jeg spiller tenorsaksofon. Jeg har fortsatt instrument, men spiller ikke nå for tiden. Har spilt i storband, korps, musikkskole, og ellers full pakke på den fronten.

Hva er det siste du har gjort for første gang i ditt liv?

Familien har fått hytte i Oppdal og der er det et alpinanlegg. Jeg har aldri kjørt slalåm før i mitt liv, men for et par år siden gjorde jeg noe drastisk: Jeg meldte meg på et seks ukers kurs i Lommedalen. Etter det har jeg faktisk kjørt slalåm hver vinter, og synes til og med det er artig.

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Etikk. Hans Christian Paulsen, leder for Studentparlamentet på Universitet i Oslo, mener å ha sett flere saker denne høsten, deriblant Kissinger-saken, som tilsier at UiO må etablere et etikkutvalg. 
Kvalitet. Studentenes hverdag vil stå i sentrum når kvalitetsmeldingen legges fram på nyåret, skriver Høyres stortingsrepresentant, Kristin Vinje.  
Forsking. Vi må innsjå at Noregs forskingsråd er eit dyrt og overflødig mellomledd, skriv førsteamanuensis Erik Døving, i dette innlegget. 

Karriere

Campus

Samfunn