Siviløkonomutdanningen ved HiOA

Profesjoner er ikke bare myke hender og varme hjerter i velferdssamfunnets basis, men profesjoner omfatter også økonomer, revisorer og ingeniører med hender, hjerte og hodet på rett plass i velferdssamfunnets overbygning, skriver Åge Johnsen og argumenterer for at siviløkonomutdanningen ved HiOA ikke må flagges ut.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Øystein Strøm spør om siviløkonomutdanningen ved HiOA bør flytte ut og finne seg en annen partner. 

Som aktuelle partnere nevner han NHH, UiO, BI og CBS med NHH som et potensielt førstevalg. Andre partnere kunne for eksempel være NMBU på Ås. Utflytting er selvsagt et interessant alternativ, men det er ikke sikkert dette er et godt alternativ verken for NHH eller HiOA – eller for andre.

Les også: Siviløkonomutdanningen ut av HIOA?

NHH har allerede en meget sterk stilling innen undervisning, forskning og formidling. NHH har hatt en viss kursvirksomhet i Oslo, men det er ikke sikkert det er noen god strategi for NHH å utvide virksomheten ytterligere av flere årsaker. En ny partner for NHH bør ha noe faglig å tilføre. Siviløkonomutdanningen ved HiOA kan sikkert tilføre faglige ressurser til NHH, men det er ikke sikkert dette vil stå i samsvar med kostnaden ved å slå seg sammen i særbo.

Det er for eksempel en fare for at en geografisk utvidelse av NHH med rette eller urette vil sette merkevaren i fare. Dessuten kan NHH oppleve at dersom virksomheten også omfatter Oslo, vil mange ansatte og studenter heller velge å arbeide og studere i Oslo enn i Bergen. Dette kan på sikt undergrave det faglige miljøet i Bergen og merkevaren NHH.

Størrelse er viktig, men vekst og økt størrelse er ingen ubetinget suksess-kriterium i seg selv verken for undervisning eller forskning. 

Åge Johnsen

Les også: Heller en egen business school? 

Et av argumentene som brukes for å fremme en utflytting av siviløkonomutdanningen fra HiOA er at dermed kan HiOA satse mer på kjerneutdanningene innen profesjonsfagene. Et poeng synes å være at mange av disse profesjonsutdanningene er rettet mot offentlig sektor, mens siviløkonomutdanningen er rettet mot privat sektor. Økonomi og administrasjon utdanner også til profesjoner som er relevante for offentlig sektor og velferdssamfunnet. Siviløkonomer og revisorer har en sentral plass også i offentlig sektor.

Profesjoner er ikke bare myke hender og varme hjerter i velferdssamfunnets basis, men profesjoner omfatter også økonomer, revisorer og ingeniører med hender, hjerte og hodet på rett plass i velferdssamfunnets overbygning. Bachelor og en ny master i administrasjon og ledelse (offentlig politikk og administrasjon) kan delvis fylle noe av gapet etter en eventuelt utflyttet siviløkonomutdanning, men vil samtidig miste en viktig faglig samarbeidspartner internt ved HiOA.

Mye av strukturdebatten både ved HiOA og andre steder er preget av ønsket om å lage større enheter. Størrelse er viktig, men vekst og økt størrelse er ingen ubetinget suksesskriterium i seg selv verken for undervisning eller forskning. Jeg håper mer av debatten vil preges av faglige hensyn og vurderinger av hva som gir sterke fagmiljøer, god arbeidsdeling, sunn konkurranse og muligheter for videre faglig utvikling.

En offentlig siviløkonomutdanning/handelshøyskole i Oslo kan fortsatt bestå utmerket innenfor HiOA, og kanskje også stå bedre på egne ben som selvstendig skole innenfor HiOA. Skolemodellen kan være er et bedre alternativ å prøve ut nå enn å melde flytting til ukjent adresse.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS