Marianne Aasen spør om finansiering av forskning
Marianne Aasen spør hvorfor kunnskapsministeren skal utrede finansiering av forskningen på nytt. Forskningsrådet er overrasket, de gamle universitetene roper på mer penger, mens rektor Curt Rice ved HiOA vil ha lik konkurranse.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Marianne Aasen, har sendt skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Aasen spør:
«Hva er bakgrunnen for at det nedsettes en ny ekspertgruppe for å se på finansieringen av forskning i Norge, skal denne være partssammensatt og, når skal deres arbeid være ferdig?»
Overrasket i Forskningsrådet
Det er ikke bare Marianne Aasen som er overrasket over denne nye ekspertutredning av finansiering av forskning i Norge.
Forskningsrådet er overrasket over initiativet.
Arvid Hallén
Direktør for Forskningsrådet, Arvid Hallén, sier at etter det han kjenner til er ikke ekspertgruppen som skal utrede dette oppnevnt ennå. Han sier også til Khrono at han har sett et utkast til mandat for gruppen, men da mandatet ikke er fastlagt kan han ikke uttalelse seg om hva gruppen skal utrede.
— Forskningsrådet er overrasket over initiativet, sier Hallén, men legger til:
— Men slik vi forstår det skal ekspertgruppen se på systemet for finansiering av forskning med særlig vekt på departementenes føringer på forskningsbevilgninger som går gjennom Forskningsrådet. Dette må vel sees som en oppfølging av Produktivitetskommisjonens analyser og som Forskningsrådet i sin høringsuttalelse har vært kritiske til.
Slik begrunnes gruppen
Det er i forslaget til revidert statsbudsjett at det kommer fram at finansieringen av forskning skal gjennomgås på nytt av en ekspertgruppe.
Regjeringen skriver:
«Regjeringen vil sette i gang en områdegjennomgang av systemet for tildeling av offentlige forskningsmidler under Norges forskningsråd. Det tas sikte på at gjennomgangen skal beskrive dagens situasjon og komme med forslag til endringer som bedrer effektiviteten i bevilgningssystemet, både gjennom økt kvalitet på de tildelte prosjektene og gjennom redusert ressursbruk i søknadsprosessen og i prosjekthåndteringen. Gjennomgangen skal foretas av en ekspertgruppe.»
— Stortinget har nettopp diskutert dette
I sitt spørsmål til Isaksen skriver Marianne Aasen blant annet at i forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding 18 (2014-15), Konsentrasjon for kvalitet, ble finansieringen av universitets- og høgskolesektoren gjennomgått og finansieringssystem endelig vedtatt av Stortinget da statsbudsjettet for 2016 ble vedtatt.
Som grunnlag for dette arbeidet hadde regjeringen nedsatt en ekspertgruppe for å gjennomgå finansieringen av universitet og høgskoler. De leverte sin rapport i januar 2015.
— Det var stor enighet i Stortinget om at hovedtrekkene i finansieringsssystemet ligger fast; ved at man beholder en stor basiskomponent og en mindre resultatbasert del. Dette var også i tråd med regjeringens eget forslag, poengterer Aasen.
— Derfor spør vi hvorfor det nå skal settes ned en ny ekspertgruppe, sier Aasen.
De fire gamle og NMBU vil ha mer
Det er ikke bare Marianne Aasen som har fått med seg formuleringene i revidert nasjonalbudsjett. Det har blant annet også universitetene.
(Rektorene Gunnar Bovim, NTNU, Dag Rune Olsen, UiB og Mari Sundli Tveit, NMBU).
De fire gamle, Oslo, Bergen, Trondheim (NTNU) og Tromsø (UiT Norges arktiske universitet) sammen med NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) har gått ut i Aftenposten, kaller seg nå U5, og vil ha mer penger til seg og sitt.
Før og under behandlingen av Stortingsmeldingen, Konsentrasjon for kvalitet, blusset debatten om finansiering av institusjonene igjen opp.
Les også: Isaksen skuffer høgskoler og de nye universitetene i dag
De nye universitetene og de største høgskolene mener at de ikke har like konkurransevilkår, og at det ligger ukjente historiske elementer til grunn for en skjev finansiering mellom de fire gamle og NMBU på den ene siden, og de nye universitetene og de store høgskolene på den andre siden.
Det ble ekstra tydelig under en høring i Stortinget.
Les også: Finanssplid for åpen scene
Men også Stortinget ønsket en ekstra gjennomgang av situasjonen.
Les også: Stortinget ber statsråd Isaksen om bedre løsninger på finansiering
Krever tydeligere satsing
De fire gamle universitetene og NMBU, skriver blant annet i Aftenposten:
«Regjeringens mål om flere verdensledende forskningsmiljøer må føre til tydelig satsing på våre store breddeuniversiteter, i tråd med Produktivitetskommisjonen anbefalinger. Det er ved disse institusjonene den langsiktige, grunnleggende forskning som skal sørge for Norges innovative kraft i all hovedsak, foregår. Det er her vi legger grunnlaget for morgendagens kunnskap og ny, banebrytende teknologi.»
Og videre:
«Vi er rede til å gå i dialog om tøffere prioriteringer som ytterligere styrker vår internasjonale utdannings- og forskningskvalitet. Det må bety en tydeligere satsing på de aller beste miljøene. På en satsing som vil bidra til ny innsikt og den «kreative destruksjonen» som Produktivitetskommisjonen etterlyser og som Norge trenger nå.»
Vil ha lik konkurranse
Rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, på sin side ber i et svarinnlegg i Aftenposten om like konkurransevilkår for institusjonene i sektoren, og at skillet mellom nye og gamle universitet må bygges ned og ikke opp, og at de må sikres like konkurransevilkår.
På facebook skriver Curt Rice:
«I Revidert nasjonalbudsjett for 2016, står det at regjeringa skal nedsette en ekspertgruppe som skal vurdere systemet for tildeling av offentlige forskningsmidler. Hva blir resultatet? Noen av mine gode kolleger krever ekstra støtte til egne institusjoner, og skriver “Mener Regjeringen alvor med sine EU-ambisjoner, må den støtte opp om de fire gamle breddeuniversitetene og NMBU.” Jeg krever at de skal konkurrere med oss andre på like betingelser.»
Har dere misforstått?
Curt Rice spør i innlegget sitt i Aftenposten blant annet om de fem rektorene kan ha misforstått Produktivitetskommisjonens utgangspunkt. Rice skriver:
«Midler skal brukes mer effektivt, ikke for å hindre konkurranse. Flere av kommisjonens forslag når det gjelder finansiering av høyere utdanning og forskning går på tvers av den finansieringsordningen Stortinget tok stilling til for knapt ett år siden.
Det foreslås å redusere basisfinansieringen, å fristille universiteter og høyskoler (som vel betyr å gjøre dem om til selskaper) og endelig: ansatt rektor i stedet for valgt. Er de fem rektorene enige i dette?»
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!