Bekymret for å få A- og B-lag blant de ansatte

Alle som ansettes i faglige stillinger på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skal som hovedregel ha doktorgrad, og hvis den mangler må de gå inn i et forpliktende løp for å skaffe seg den ettertraktede førstekompetansen.

Det er budskapet fra rektor Curt Rice nå når HiOA skal bli universitet.

Kravet skaper bekymring i flere miljøer på høgskolen. Andelen som har førstekompetanse, det vil si doktorgrad eller tilsvarende, varierer sterkt. For eksempel er den på cirka fem prosent på radiografiutdanningen og mellom 60 og 70 prosent på farmasi.

For HiOA som helhet var andelen 58,3 prosent i 2015, mens kravet for å bli universitet er at man må være på nivå med sammenlignbare institusjoner, det vil først og fremst si Universitetet i Agder på 70,5 prosent og Universitetet i Stavanger på 70 prosent.

Bekymrede ansatte

På et møte i det sentrale arbeidsmiljøutvalget på HiOA nylig kom det fram betydelig bekymring for at de som «bare» underviser får lite anerkjennelse, nå når alt dreier seg om å bli universitet.

— Vi risikerer å få et A- og B-lag blant de tilsatte, og det er viktig å få på plass en plan for hvordan man skal håndtere det, sa hovedverneombud Erik Dahlgren på møtet.

Leder av arbeidsmiljøutvalget, Sidsel Øiestad Grande (bilde under), sa at det ikke lenger er noen som taler den vanlige høgskolelærers sak.

— Det er ingen som snakker om at det er noe stas lenger. Vi må ta hensyn til de som føler at de ikke blir verdsatt som den gode yrkesutøveren de er - uten doktorgrad, sa hun.

Men hun sa også at hun ser at satsingen på førstekompetanse har hatt positive effekter på Institutt for yrkesfaglærerutdanning (YLU), som hun leder. 

— Folk som har sett på seg selv som «bare» undervisere opplever nå at de også kan forske, og det gir mye FoU-glede, sa hun.

På YLU rekrutteres folk uten doktorgrad, som så får hjelp til å skaffe seg førstekompetanse. Ved hjelp av dette programmet har tre ansatte tatt doktorgrad og to har levert avhandling og venter på disputas.

Les også: Har laget sitt eget program for ansatte som vil ha opprykk

«Selve arvesølvet»

På møtet i Arbeidsmiljøutvalget etterlyste et av medlemmene, høgskolelektor Gro Røkholt ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, anerkjennelse for de som driver profesjonsutdanningene.

— Det handler om anerkjennelse av alle funksjonene vi har på høgskolen, og om å bli sett og løftet fram. Tellekantene har fått et veldig stort fokus, men det er profesjonsutdanningene våre som er grunnfjellet, selve arvesølvet vårt, sa hun.

Få doktorgrader

Ved utdanningen i ortopediingeniørfag er det vanskelig å rekruttere nye ansatte med doktorgrad, for de finnes ikke i Norge.

— Vi er et lite fag, og det er bare en håndfull i landet som har mastergrad. Når vi nå søker etter nye ansatte med doktorgrad, søker vi etter noe som ikke finnes. Da må man gå utenlands, sier høgskolelektor Inger Marie Starholm (bildet under).

Hun sier at ortopediingeniørfaget i stor grad er et håndverksfag, der det blant annet kreves teknisk kompetanse og kunnskap om materialteknologi. For tiden arbeides det med å etablere en felles, nordisk master i faget, men det har ingen sterk forskningstradisjon.

Selv har hun en master i helsevitenskap fra Universitetet i Oslo, og vurderer nå om hun skal gå inn på et førstelektorløp. Hun har forsket en god del, blant annet på energiforbruk ved protesegange, men sier at det er vanskelig å finne nok tid til å jobbe videre for å kvalifisere seg som førstelektor. Det er også vanskelig å finne ut hva som egentlig trengs for å kvalifisere seg.

— Det burde legges til rette for et førstelektorløp for oss som har mye erfaring, og vi burde få 20-30 prosent ekstra forskningstid for å jobbe med det. Ellers er det vanskelig å få det til, sier hun.

Vil legge til rette

Instituttleder Mona Dahl ved Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag sier at for noen ansatte vil det være mer aktuelt å ta et førstelektorløp enn doktorgrad. 

— Ved Fakultet for helsefag har vil nylig hatt en gjennomgang for å legge bedre til rette for ansatte som ønsker å jobbe med kompetanseheving til  førstelektornivå. Det er også inngått en avtale med en ansatt på Institutt for sykepleie som bistår med veiledning av de som jobber med å bli førstelektorkompetente på fakultetet, sier hun.

Mona Dahl opplyser at stillinger som lyses ut nå har krav om førstekompetanse, og lyses ut internasjonalt.  

— Det er en med doktorgrad i Norge og hun er tilsatt på Ortopediingeniørutdanningen. Inntil ifjor hadde vi to. Vi lyser nå ut for å erstatte hun som sluttet, og vi lyser ut internasjonalt, utdyper Dahl.

Tar det på alvor

Rektor Curt Rice (bildet under) var invitert til AMU-møtet for å snakke om konsekvenser av universitetssatsingen for arbeidsmiljøet.

— Jeg tar dette alvorlig, og vil være mer bevisst på å anerkjenne mangfold i karriereløpene og også anerkjenne undervisningskompetanse, sa han og la til at han oppfordrer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til å anerkjenne undervisningskvalitet i kriteriene for å bli universitet, ikke bare forskning.

— Førstekompetanse blir viktigere og viktigere - vi har folk i systemet som ikke er med på det, og de er også viktige for oss. Det gjelder en ikke ubetydelig del av de ansatte, sa han.

Hovedregel står fast

Både på AMU-møtet og på siste høgskolestyremøte understreket Rice at hovedregelen er at alle nyansatte i faglige stillinger skal ha doktorgrad.

— Jeg sitter ikke her og sier at det kun er doktorgrad som gjelder, men hvis du skal gå inn i en stilling der du har både undervisnings- og forskningsplikt, så bør du ha forskerutdanning, sa Rice og la til:

— Det vil si at faglige ansatte skal ha det som hovedregel, og hvis de ikke har det er det avvik fra det normale. Mitt ønske er at vi snakker med dem som søker uten førstekompetanse, og hører med dem om de vil utvikle den delen av sin kompetanseprofil. Vi forventer det, og vil støtte dem i å utvikle seg.