Mulig å endre holdning til omskjæring

Fredag disputerer Abdi Ali Gele ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Gele er ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Gele har gjennomført omfattende spørreundersøkelser blant somaliere i Oslo og i distriktene Hargeisa og Galka´aya i det nordlige og sentrale Somalia om deres holdninger til kjønnslemlestelse av kvinner.

Stor forskjell

Konklusjonen er at et stort flertall av somalierne i Oslo er motstandere av kjønnslemlestelse eller omskjæring av kvinner. 70 prosent er mot, og blant de 30 prosent som støttet praksisen hadde flertallet bodd i Norge i mindre enn fire år.

I de to distriktene i Somalia, derimot, svarte 90 prosent at de var tilhengere av kjønnslemlestelse, som også kalles kvinnelig omskjæring eller FGM (Female Genital Mutilation).

Mens 97 prosent av kvinnene i Somalia som deltok i undersøkelsen var omskåret, var en av ti jenter som kom til Norge før de var syv år omskåret, går det frem av Geles doktorgradsarbeid, som han skal forsvare i en disputas ved Universitetet i Oslo fredag.

Abdi Ali Gele sier at funnene viser at det vil være mulig å forandre folks holdninger til kjønnslemlestelse også i Somalia.

— Hvis bare de riktige strategiene tas i bruk, vil det være mulig å endre holdningene i Somalia. Hittil har det skjedd svært lite, og holdningene er stort sett de samme som på 1980-tallet, sier han.

Stort arbeid

Han har de siste tre årene vært stipendiat ved Sosialforsk, som er forskningsenheten ved Institutt for sosialfag ved HiOA. Han har fulgt et doktorgradsprogram ved Institutt for helse og samfunn ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, der han også har sin veileder.

Abdi Gele har intervjuet i alt nesten 500 personer i Norge og Somalia, med hjelp fra forskningsassistenter. Han har vært i Somalia tre ganger de siste tre årene for å gjennomføre intervjuene. Første del av prosjektet foregikk i Hargeisa i det nordlige Somalia, men fordi resultatene var så entydige, bestemte han seg for å inkludere et distrikt i det sentrale Somalia også.

— Resultatene ble de samme der, og på bakgrunn av dette trekker vi konklusjonen at dette er holdninger som gjelder i hele landet, sier han.

Feilslåtte kampanjer

Han mener at kampanjene som er satt i gang av internasjonale organisasjoner og myndigheter mot kjønnslemlestelse har vist seg feilslått.

— Fremtidige strategier må være spesifikke for hver etnisk gruppe. Feilen med kampanjene og programmene som har vært ført hittil er at det er brukt samme tilnærming overfor alle grupper, sier han.

Som et eksempel sier han at omskjæring i Somalia ikke er noen overgangsrite, men er knyttet til religion og forestillinger om renhet og at det er nødvendig for at en jente kunne gifte seg. Strategiene som benyttes må ta hensyn til denne type fakta, mener han.

Må være spesifikk

Andre undersøkelser, blant annet Unicefs MICS-studie 2012, sier også at andelen kvinner som kjønnslemlestes i Somalia er nesten 100 prosent, men ifølge denne undersøkelsen mener en mye lavere andel, 65 prosent, at praksisen bør få fortsette. Geles doktorgradsarbeid viser at hele 90 prosent er tilhengere av praksisen.

Gele forklarer forskjellen med at denne typen nasjonale studier ikke har tatt hensyn til at det er flere typer omskjæring. I sine intervjuer har han spurt spesifikt om hver av de tre hovedtypene omskjæring som foregår i Somalia. To av disse kalles sunna og er mindre omfattende enn den mest vanlige formen i Somalia, som omfatter både fjerning av ytre kjønnsdeler og sammensying.

— Du kan ikke bare spørre om folk er for eller mot FGM, men du må spesifisere hva du mener med dette. Ellers kan man lett få feil svar, sier han.

De negative holdningene til kjønnslemlestelse blant somaliere i Norge står i sterk kontrast til resultatene fra Somalia på flere måter. Intervjuene med somaliske foreldre i Norge tyder på at de har endret sin holdning etter at de kom til Norge, og bare et lite mindretall ville at deres døtre skulle omskjæres.

I Somalia svarte 85 prosent at de ville at egne døtre skulle omskjæres. Her var det også sterk motstand mot å forby omskjæring og liten tillit til kampanjene som har vært ført i flere tiår.

Etter doktorgraden

Gele satser på en fortsatt akademisk karriere i Norge, enten som postdoktor eller førsteamanuensis. På sikt holder han muligheten åpen for å reise tilbake til Somalia og gjøre en innsats der.

— Hvis utviklingen fortsetter å gå i riktig retning, kan det hende jeg reiser tilbake. Det er mye jeg kunne bidratt med der, sier han.