Koronakrisen
Bruker kriselov på universiteter og høgskoler
Jussdekan Karl Harald Søvig reagerer på at Kunnskapsdepartementet vil ha blankofullmakt til ikke å følge universitets- og høgskoleloven.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken oppdateres)
I går, onsdag 25. mars, sendte Kunnskapsdepartementet ut forskrifter med hjemmel i koronaloven på høring. Høringsfristen er rekordkjapp: Under 24 timer. Planen er å få forskriftene vedtatt av Kongen i statsråd fredag.
Den midlertidige forskriften som er sendt på høring gjelder virksomhet som er regulert av universitets- og høgskoleloven (UH-loven). I tillegg er det sendt ut forskrifter som gjelder barnehager, grunnopplæring, fagskoler, utdanningsstøtte og integrering.
Fristen for høringen er kl 14.30, i dag, 26. mars.
«Å snu situasjonen på hodet»
I forskriften står det at reglene i universitets- og høgskoleloven bare gjelder så langt de er mulig å følge, som følge av utbruddet av Covid-19.
Jussdekan ved Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvig, reagerer kraftig på dette. Søvig satt også i universitets- og høgskolelovutvalget, som leverte forslag til endringer i UH-loven i februar (Aune-utvalget).
— I forskriften står det at i perioden forskriften gjelder skal UH-loven bare gjelde så langt det er mulig på grunn av koronakrisen. Dette er å snu situasjonen på hodet. Lover og forskrifter gjelder, og så kan man eventuelt gi konkrete unntak med hjemmel i koronaloven, så sant unntakene er forsvarlige, effektive og forholdsmessige, slik det står i koronaloven, sier Søvig.
— Du kan ikke med hjemmel i forskrift, gi regler som går lenger enn koronaloven. Da går du for langt, sier han og videre:
— Det blir som å gi blankofullmakt til unntak fra UH-loven.
— Høringsfristen er under et døgn. Er det ok i dagens situasjon?
— Selvsagt er det en unntakssituasjon, men det er lite ønskelig med så korte høringsfrister, særlig i en situasjon der institusjonene har svært mye å gjøre med å håndtere sin egen drift, sier Søvig, som legger til at man risikerer at det blir hastverksarbeid og at vi får forskrifter som må revideres.
— Kommer dere til å få sendt inn høringssvar?
— Ja, det må vi jo gjøre, men det er det universitetsledelsen som gjør. Jeg regner med at dette blir et av punktene, sier Søvig.
Universitetene ikke blant høringsinstansene
Universitetet i Bergen (UiB) sto opprinnelig ikke på listen over høringsinstanser, og det gjorde ingen av de andre universitetene og høgskolene heller.
Ifølge en epost fra Kunnskapsdepartementet skyldtes dette en feil på grunn av hastverk. I tillegg til Universitetet i Bergen, gikk eposten til Universitets- og høgskolerådet, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Agder, Høyskolen Kristiania, VID vitenskapelige høgskole, NTNU og Høgskulen på Vestlandet.
Ifølge forskriften, gjelder reglene i Universitets- og høgskoleloven med forskrifter bare så langt de er mulig å følge som følge av utbruddet av Covid 19.
Det står at universiteter og høyskoler så tidlig som mulig må gi studenter og allmennheten god informasjon om hvilke regler det ikke er mulig å oppfylle, og hvordan de derfor vil drive virksomheten. Universiteter og høyskoler kan bare gjøre tilpasninger som er forsvarlige, heter det.
