Tromsø først ut med å ansette etter kvalitet heller enn prestisje

(Saken er oppdatert med lenke til podcast der Kenneth Ruud forklarer med om DORA-prinsippet)

— Hvis man spør forskere hvordan de vil bli evaluert, tror jeg de fleste svarer at kvaliteten på forskningen burde være viktigere enn hvilken kanal man har publisert i, sier Kenneth Ruud, prorektor for forskning ved UiT Norges arktiske universitet.

I forrige uke kunne han legge fram hvordan UiT nå jobber konkret med å blant annet legge om ansettelses- og opprykksprosesser for å sikre nettopp dette.

Først i Norge med DORA

UiT signerte nemlig den internasjonale DORA-erklæringen allerede i 2016.

Les også:

Forskningsrådet signerer DORA-erklæringen

DORA (The San Francisco Declaration on Research Assessment) tegner opp at kvaliteten på forskningsarbeider skal vurderes framfor prestisjen eller «impact factoren» til kanalen de er publisert i, og institusjonene som skriver under forplikter seg til å følge opp prinsippene i praksis.

Siden 2016 har også NTNU, NMBU, Høgskolen i Innlandet, OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) valgt å signere erklæringen. Det samme har Oslo universitetssykehus (OUS). Forskningsrådet sluttet seg til i mai i år.

Nå er UiT også først ut i Norge med å konkretisere hvordan DORA-prinsippene skal implementeres, og prorektor Ruud tok bladet fra munnen ved innledningen til UiTs 13. utgave av Munin-konferansen om vitenskapelig publisering, som gikk av stabelen i Tromsø i forrige uke.

• Les også: Forskningsrådet signerer DORA-erklæringen

Endrer retningslinjer og lærer opp interne

UiT endrer nå ordlyden i blant annet utlysningstekster og retningslinjene for bedømmelseskomitéer ved ansettelser og opprykk. En setning som kommer til, presiserer at det er DORA-prinsippene som skal gjelde framfor publiseringskanalene.

Men en kulturendring er vel så viktig som formell endring:

— Man kan endre alle disse dokumentene, men hvordan sikrer man at komitéene som skal utføre arbeidet faktisk innfører endringene, spurte Ruud seg fra podiet på Munin-konferansen.

Svaret er å lære opp de interne UiT-representantene i bedømmelseskomitéene, så de kan ta informasjonen med videre og eventuelt si fra hvis de nye retningslinjene ikke etterleves.

• Les også: Det er faktisk problemer i ansettelsesprosesser i akademia

— For oss er det en stor fordel at vi i ansettelses- og opprykksprosesser alltid har et internt medlem, og nå kommer vi til å ha fokus på at disse personene er godt informert om hva som ligger i erklæringen, utdyper Ruud til Khrono.

Ikke mer arbeid

På spørsmål om hvordan arbeidet med bedømmelse nå endrer seg i praksis, svarer Ruud:

— Akkurat som i dag skal bedømmelseskomitéen foreta bedømmelsen, det er ingen endring der. Men hvis en komité vil basere seg på kanalenes impact factor, blir det nå tydelig at de ikke skal gjøre det. Det blir en måte å bedømme en kandidat på som vi ikke aksepterer.

— Kommer endringene til å medføre mer arbeid for komitéene?

— En komité som allerede gjør et godt arbeid, vil ikke ha noe merarbeid, men en som gjør et dårlig arbeid og tar snarveier, kan jo få det.

— Kan ikke bruk av publiseringskanalenes impact factor gi en slags garanti for at kandidatene bedømmes upartisk?

— En komité består jo av mennesker, som kan ha sine «biases». Men problemet med impact factor er litt som med prestisjeuniversiteteter: Hvis noe er tilknyttet Harvard, anses det per definisjon som godt, selv om det finnes stor variasjon også der. Igjen er vi tilbake på at impact factoren til publiseringskanaler er en dårlig veileder for kandidatbedømmelse, sier Ruud.

Hele Munin-konferansen ble strømmet, og innleggene kan ses i opptak på UiTs nettsider.

— Tett sammenheng med Open Access-overgang

UiT har som målsetning å være en foregangsinstitusjon når det gjelder Open Access, og Ruud er klar på at DORA-tilslutning er et viktig skritt i retning overgangen til åpen tilgang.

— Så lenge det finnes et fokus på at noen publiseringskanaler er korrekte, og svært få av disse kanalene er Open Access, blir det bortimot umulig å endre kulturen. Å få vekk frykten for at Open Access for eksempel kan skade unge forskeres karrieremuligheter, er helt instrumentelt, sier Ruud.

Oppfordringen til andre institusjoner er tydelig:

— Tilslutning har egentlig ingen negative konsekvenser, og vi oppfordrer alle universiteteter med ambisjoner om å være med på overgangen til Open Access om å tilslutte seg.

DORA-erklæringen skal på sikt også spille inn når UiT bedømmer doktorgradsarbeider og tildeler forskningsmidler og forskningsterminer («sabbaticals»).

— Når det gjelder tildelingen av forskningsterminer gjenstår det fremdeles konkretisering, sier Ruud.

• Hør også: Den UiT-produserte podcasten Open Science Talk.

Publikumsrekord for Munin

Den trettende Munin-konferansen ble også den hittil best besøkte, med 195 registrerte deltakere, midt i en periode der Open Access bokstavelig talt blir diskutert som aldri før, med den forestående innføringen av Plan S som en vekker for mange.

— Jeg tror noe av suksessen kan tilskrives at Munin er en arena for mange ulike synspunkter, med innlegg fra blant annet forleggere. I år hadde vi et veldig godt program, og hovedtalerne fikk mye skryt, sier prorektor Ruud til Khrono.

Konferansen ble blant annet gjestet av Victoria Tsoukala fra EU-kommisjonens generaldirektorat for forskning, som fortalte om kommisjonens arbeid for å fremme åpen vitenskap. EU-kommisjonen støtter blant annet koalisjonen av forskningsråd som har utformet Plan S.

— Hennes deltakelse og budskap viser at kommisjonen er forpliktet til ambisjonen om Open Science, noe som i seg selv et et veldig viktig og sterkt signal, avslutter Ruud.

Les mer: Khronos innlegg og artikler om Open Access og Plan S