Debatt asbjørn røiseland

Tillegg for reise utenlands: Dypt urimelig og grovt ufortjent

Kort sagt oppleves «kompensasjons­tillegget» som dypt urimelig og grovt ufortjent, skriver professor Asbjørn Røiseland, som har vært på utenlandsreise.

Kompensasjonstillegget er et tillegg som utbetales ved utenlandsreiser, og utgjør i overkant av 550,- per døgn. Sånt blir det penger av, spesielt ved litt langvarige reiser, skriver Asbjørn Røiseland.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg har vært på jobbreise. Utenlands, til og med. Å få dra på internasjonale konferanser, treffe kollegaer fra andre land og verdenshjørner, besøke kjente turistattraksjoner eller bare suge inn inntrykk fra andre deler av verden – alt dette er jobbprivilegier vi innen høyere utdanning og forskning nyter, og som mange sikkert vil misunne oss.

Jobbreisen er ikke avsluttet før Direktoratet for økonomiforvlatning (DFØ) har fått sitt i form av kvitteringer og refusjonskrav. Men akkurat denne gangen kom jeg til å reflektere over noe ved reiserefusjonssystemet som vanligvis bare forbigås ubevisst– kompensasjonstillegg.

Det er et tillegg som utbetales ved utenlandsreiser, og utgjør i overkant av 550 kroner per døgn. Sånt blir det penger av, spesielt ved litt langvarige reiser.

Selv om det selvfølgelig er hyggelig med penger, så slår det meg plutselig hvor umusikalsk og urimelig dette tillegget egentlig er. Begrunnelsen for tillegget, skal vi følge Statens personalhåndbok, er at tillegget kompenserer for «fravær fra hjemmet». Personlig må jeg si, med henvisning til den nevnte reisen, at denne ulempen for min del var forsvinnende liten.

Selv om det selvfølgelig er hyggelig med penger, så slår det meg plutselig hvor umusikalsk og urimelig dette tillegget egentlig er.

Asbjørn Røiseland, professor ved OsloMet

Hjemme var det regn og dårlig sommervær, mens jeg nøt min tilværelse i det store, sommerlige og solfylte utlandet. Heller ikke de der hjemme led noen nød i mitt fravær. Kanskje snarere tvert imot – hva vet jeg?

Det var med andre ord ingen grunn til at statens personalfolk skulle synes synd på meg, for å si det på den måten. Kort sagt oppleves kompensasjonstillegget som dypt urimelig og grovt ufortjent.

Som en ekstra ironi gjør statens personalhåndbok et poeng ut av at kompensasjonstillegget skal regnes som lønn, og at det dermed inngår i feriepengegrunnlaget. Tillegget utløser med andre ord feriepenger.

Nå er ikke denne summen veldig stor – den tilsvarer ca. 60 kroner per døgn. Heldigvis, kan man kanskje si, for hadde den vært større kunne det gitt åpning for enda mer reising til utlandet, og dermed enda større belastninger og kompensasjonsbehov.

Jeg er ikke motstander av prinsippet om at utgifter og ulemper ved reiser kompenseres av arbeidsgiver. Men jeg synes formuleringene rundt akkurat denne ordningen framstår arkaisk og lite i takt med tidens ånd.

Jeg vet ikke hva slags forestillinger som råder grunnen i Statens personalforvaltning. Men om de vil, kan de gjerne bli med på min neste utenlandsreise. Så kan de med egne øyne vurdere den eventuelle belastningen jeg og andre statsansatte utsettes for når vi forlater moderlandet.

Velkommen skal dere være – det er ikke så farlig som dere kanskje tror.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS