Publisering

Stryker et av verdens største fra listen over godkjente tidsskrifter

Siden starten av 2021 har de publisert 200 artikler med norske forfattere. Nå strykes Sustainability etter bekymringsmeldinger fra norske forskere.

Publiseringsutvalget, her ved leder Anne Kristine Børresen, har fjernet tidsskriftet Sustainability fra listen over godkjente tidsskrifter.
Publisert Oppdatert

— Vi mottatt mange bekymringsmeldinger fra norske forskere, blant annet om mangelfull fagfellevurdering. Vi har videre eksempler på forskere som rapporterer om manus som publiseres før de har hatt mulighet til å ta hensyn til innspill fra fagfeller, andre rapportere om manuskripter som skal og bør innom språkvask, men der de i ettertid oppdager at manus publiseres uten at så har skjedd.

Det skriver Anne Kristine Børresen, som leder Det nasjonale publiseringsutvalget, i en melding til Khrono.

Hun har fingeren rettet mot tidsskriftet Sustainability, som utgis av forlagsgiganten MDPI og som på få år har bygd seg opp til å bli et av verdens største vitenskapelige tidsskrifter, målt i antall publiserte artikler.

Det stanser ikke med eksemplene over. Børresen forteller også om fagfeller som rapporterer at innspillene deres ikke blir tatt hensyn til før publisering:

— Flere rapporterer også om manglende kommunikasjon mellom forfatter og redaksjon.

Seksdoblet volumet

Publiseringsutvalget varsler nå at Sustainability fjernes fra listen over godkjente tidsskrifter, slik at det fra og med 2023 ikke lenger gir publiseringspoeng for norske forskere.

Fakta

Dette er publiseringsindikatoren og nivåene

  • I Norge har vi et register over vitenskapelige tidsskrifter, serier eller forlag - «publiseringsindikatoren».
  • Intensjonen med dette systemet har vært å stimulere til kvalitet og mer publisering.
  • Vi har mange tidsskrifter/forlag/serier som er som er på nivå 1, som i utgangspunktet er alt som kan kan defineres som en vitenskapelig publikasjon.
  • nivå 2 finner man de færre publikasjonene som blant annet oppfattes som de mest ledende publikasjonene.
  • Men hva hvis man er i tvil om kvaliteten på publikasjonene? Her er det opprettet et nivå X.

Det er som sagt ikke en liten aktør som nå fjernes fra lista.

Som Børresen, sammen med Vidar Røeggen og Gunnar Sivertsen i publiseringsutvalget, skriver i et innlegg i Khrono har Sustainability i løpet av fem år seksdoblet årgangsvolumet. I 2021 ble det verdens fjerde største tidsskrift, med nesten 14.000 artikler det året alene.

Det er heller ikke en ubetydelig aktør blant norske forskere. En kjapp gjennomgang viser at siden midten av nittitallet er publisert 546 artikler med en eller flere forfattere i Norge, den siste av dem ble publisert så sent som mandag denne uka.

De fleste er publisert de siste årene. Siden 2016 er det publisert 505 artikler med norske forfattere, siden starten av 2021 er det publisert 200.

Børresen forteller Khrono at dette er det første tidsskriftet de fjerner hvor mange norske forskere har publisert.

Ble plassert på gråsonenivå

Det er ikke første gang det stilles spørsmål ved tidsskriftet og det voldsomme publiseringsvolumet.

Det fjernes fra listen over godkjente tidsskrifter bare måneder etter at publiseringsutvalget offentliggjorde en liste over tvilsomme tidsskrifter, etter at det ble varslet et nytt nivå X i den norske publiseringsindikatoren.

13 tidsskrifter ble plassert på dette gråsonenivået, ett av dem var Sustainability.

Siden da har listen ligget ut og samlet kommentarer fra norske forskere, sier Børresen.

— Disse kommentarene har bidratt inn i vårt beslutningsgrunnlag, der noen tidsskrifter har returnert til nivå 1 og andre er fjernet fra registeret. Slike prosesser og endelig beslutning i vårt utvalg, er alltid basert på en dialog med det fagorgan som har det aktuelle tidsskriftet på sin liste i indikatoren.

Vi mottatt mange bekymringsmeldinger fra norske forskere, blant annet om mangelfull fagfellevurdering.

Anne Kristine Børresen

Hun forteller at enkelte tidsskrifter ikke mottar kommentarer fra norske forskere.

— Dette er særlig de kanalene som har mottatt få eller ingen publikasjoner fra Norge. Slike kanaler blir fjernet fra registeret etter et prinsipielt vedtak i publiseringsutvalget. I disse tilfellene har vi altså ikke mottatt gode argumenter som begrunner hvorfor de bør videreføres som tellende, og altså anbefalte, kanaler.

For Sustainability er situasjonen en annen. Det avgjørende for at de nå stryker tidsskriftet fra listen over godkjente tidsskrift, er ifølge Børresen tilbakemeldinger de har fått fra fagfolk og innspill når de har diskutert tidsskriftet i sine fagutvalg.

Høyt antall spesialutgivelser

Debatten rundt Sustainability går inn i en større debatt om hvordan åpen publisering er blitt en gullgruve for en gigant som MDPI.

— MDPI tjener årlig flere titalls millioner norske kroner på våre forskningsartikler, skrev førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland og professor Olav Bjarne Fosso i et innlegg her i Khrono for ett år siden.

I en gjennomgang av MDPIs vekst pekte de blant annet på det de beskrev som «forlagets aggressive fokus på spesialutgivelser».

— MDPI vet hvordan å spille på forskerens forfengelighet og ønske om å pynte på CV-en, heller enn å fokusere på et banebrytende område som virkelig fortjener et spesialnummer, skrev de med henvisning til det høye antallet spesialutgivelser.

Også publiseringsutvalget peker på spesialutgivelser i sitt vedtak om Sustainability.

«Mye av volumøkningen skyldes særhefter med eksternt rekrutterte redaktører. Tidsskriftet publiserer all slags forskning fra alle fag. Bærekraft er oftest ikke et tema», heter det der.

Volum fremfor kvalitet

I vedtaket skriver de også at tvilstilfellene ofte gjelder tidsskrifter som publiserer raskt mot betaling, og at Sustainability er ett av dem.

— Vi registrerer jo at det generelle fenomenet, som er at forfatterbetaling (article processing charges) ser ut til å stimulere volum fremfor kvalitet, skriver Vidar Røeggen, sekretær for Det nasjonale publiseringsutvalget, til Khrono.

Han legger til:

— Når man plasserer betaling på samme siden som presset til å publisere, så leder det til at man konkurrerer på markedsandeler der man før konkurrerte på å tiltrekke seg de ledende forskerne.

Røeggen forteller at de ikke har studert inntektssiden til Sustainability for å undersøke om de har andre inntektskilder enn forfatterbetaling, men sier de ser at de er «veldig opptatt av å tilby rask publisering og publisering i mange formater ut over tidsskriftsartikkelen». Han peker konkret på spesialnumrene, som en betydelig andel av volumet.

Når man plasserer betaling på samme siden som presset til å publisere, så leder det til at man konkurrerer på markedsandeler der man før konkurrerte på å tiltrekke seg de ledende forskerne.

Vidar Røeggen

Han viser dessuten til at de i prinsippet dekker alle fag. Det er ifølge Røeggen «kombinasjonen av forretningsmodell og at tidsskriftet rekrutterer bidrag fra mange fag som bidrar til det høye antallet publikasjoner».

Sier de tar det på alvor

Da Sustainability ble satt på lista over «gråsonetidsskrifter» fastholdt MDPI overfor Khrono at de driver en streng praksis for fagfellevurdering.

«Alle artiklene som publiseres i tidsskriftet gjennomgår plagiatkontroll og fagfellevurdering av minst to eksperter», skrev Luca Rasetti i MDPI i en kommentar til Khrono.

Han la til at de var «klar over bekymringene for redaksjonelle prosesser som er tatt opp av noen fra forskersamfunnet i Norge» og at «MDPI og redaktørene for Sustainability tar disse bekymringene på største alvor».

Powered by Labrador CMS