Gjør nye avtaler om å utvikle seg

PublisertTirsdag, 20. september 2016 - 6:12-OppdatertTirsdag, 20. september 2016 - 8:28
Høgskolen i Østfold er en av fem universiteter og høgskoler som skal inngå avtaler med departementet omn hva de trenger å utvikle seg på. Her fra campus i Fredrikstad.
Kvalitet. Tre universiteter og to høgskoler inngår forpliktende avtaler med departementet om skreddersydde mål som de skal jobbe mot, men det får foreløpig ingen økonomiske konsekvenser om de ikke når målene.

Fem av landets universiteter og høgskoler er i ferd med å inngå utviklingsavtaler med Kunnskapsdepartementet, der hver av dem skal avtale hva de trenger å forbedre seg på og hvordan utviklingen skal måles.

Ifølge statssekretær Bjørn Haugstad er hensikten er å få til bedre arbeidsdeling mellom universiteter og høgskoler og skape tydeligere profiler på dem.

De fem som deltar i pilotprosjektet er Universitetet i Oslo, NTNU i Trondheim, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold. Disse skal teste ut modellen, som så eventuelt skal innføres for alle universiteter og høgskoler.

Ingen penger følger med

Foreløpig får det ingen økonomiske konsekvenser om de ikke klarer å nå målene som avtales, selv om det var dette det såkalte finansieringsutvalget anbefalte i sin rapport i januar 2015.

— Vi foreslår faktisk en avtalemodell som setter en liten del av basisfinansieringen i spill, og det ligger muligheter for at denne avtalemodellen på sikt kan sette en større andel av basisfordelingen også i spill, sa utvalgets leder, forskningsdirektør Torbjørn Hægeland i Statistisk sentralbyrå til Khrono den gangen.

(Ekspertutvalgets leder Torbjørn Hægeland overrekker rapporten til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 7. januar ifjor.)

Les også: Skuffelse over mangel på økonomiske grep i sektoren

Ambisjon om penger

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet sier at det ikke er avgjort om det senere skal knyttes midler til utviklingsavtalene, det vil si at universiteter og høgskoler som når de avtalte målene vil få mer penger.

— Vi har ikke konkludert endelig på om vi skal knytte midler til avtalen, men det er ambisjonen. Det må i så fall være nok midler til at det understøtter avtalen og at den blir tatt på alvor, men ikke så mye at man i neste omgang vegrer seg for å sette ambisiøse mål. Hvis det skal puttes penger på er det særlig viktig at man har gode, tydelige og enkle indikatorer, slik at vi ikke får diskusjoner i etterkant om hvorvidt målene er oppfylt, sier han.

Kritiserer avtalen

Denne uken behandlet vedtok styret ved Universitetet i Oslo sine innspill til en utviklingsavtale. Avtalene vil komme som et vedlegg til tildelingsbrevet for 2017 for de fem institusjonene.

Styremedlem og professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo (bildet under) synes ikke at utviklingsavtalene har noe for seg.

(Foto: Ola Sæther)

— Jeg synes det kom lite ut av denne avtalen og det er uklart hvordan dette skal virke. Jeg hadde gjerne sett at vi stod friere i å utvikle vår egenart for eksempel fri forskning og disiplinutvikling, sier han.

Gundersen mener at det er mer enn nok rapportering fra før.

— Jeg tror dette vil føre til økt rapportering og en økning i myriaden av lite gjennomtenkte parametre vi skal måles på, sier han.

Vil ikke ha flere måltall

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo mener det er svært viktig at departementet ikke bruker utviklingsavtalene til å innføre flere måltall eller numeriske parametre som institusjonene skal måles på.

— De siste årene har departementet selv vært veldig innstilt på at vi skal kutte ned på de numeriske parametrene, og det har ført til at vi i våre dialogmøter har fått en diskusjon på et høyere strategisk nivå. Det vil være et paradoks om disse avtalene fører til at denne trenden blir snudd, sier han.

Ottersen sier at UiO i stedet for flere slike måltall i stedet har valgt å sette opp milepæler.

— Hvis det etterhvert skal følge midler med disse avtalene, vil det ikke da være behov for å ha måltall?

— Nå har vi jo ikke fått vite når det skal følge midler med disse avtalene, bare at det kommer til å skje på et tidspunkt. Men jeg mener at milepæler - det at man skal oppnå noe innen en bestemt dato - er like konkrete som numeriske parametre og et like sterkt instrument for å oppnå målene i avtalen, sier han, og legger til:

— Vi snakker altså om milepæler på vei mot ett eller flere viktige mål for universitetet.

I sitt forslag til avtale foreslår UiO-styret tre hovedmål; fremragende utdanningskvalitet, økt forskningsaktivitet i EUs rammeprogram Horisont 2020, og mer omfattende internasjonal forsknings-, utdannings- og innovasjonssamarbeid.

Ikke udelt begeistret

En av de andre som har sendt inn sine innspill til hva de vil måles på i en utviklingsavtale er Høgskolen i Østfold.

Rektor Hans Blom (bildet under) skriver i sin blogg at han setter pris på at høgskolen ble invitert med i pilotprosjektet, når nå departementet har bestemt at utviklingsavtaler skal prøves ut.

«Dermed får vi mulighet til å påvirke prosessen i tett dialog med departementet», skriver han.

Likevel er ikke Blom udelt begeistret for enda mer måling.

«Jeg kan ikke dy meg for å påpeke at dagens politiske ledelse har vært svært opptatt av å styre UH-sektoren. Det er nok å vise til SAKS-politikken, beslutningen om femårig masterbasert lærerutdanning innen 2017 uten at rammene for denne ennå er helt på plass og nå utviklingsavtaler som kanskje skal kobles til finansieringssystemet etterhvert», skriver han.

Tvinges til dialog

Statssekretær Bjørn Haugstad mener at noe av det mest interessante med utviklingsavtalene er at de tvinger universitetene og høgskolene på den ene siden og departementet på den andre siden inn i en reell dialog om hvor skoen trykker.

— Vi får en dialog om hvor institusjonene har reelle utfordringer som de har behov for å gjøre en avtale med sin eier å utvikle seg på, og for at slike avtaler skal fungere må vi være enige om hva som skal måles, sier Haugstad.

Haugstad mener også at det er en fordel at for den enkelte rektor at departementet og styret blir enige om hva som er målene.

— Det blir enklere å lede institusjonen når rektors to overordnede - styret og departementet - drar i samme retning, sier han.

Det er opp til institusjonene selv å foreslå hva de skal måles på. Det er de fem universitetene og høgskolene i ferd med å gjøre, og de hadde frist til 15. september for å komme med innspill.

Skal gi bedre arbeidsdeling

Haugstad sier at noe av poenget med utviklingsavtalene er at skal bidra til bedre arbeidsdeling i sektoren.

— Det kan for eksempel kan dreie seg om at institusjonene gjør omprioriteringer som kan bidra til en bedre arbeidsdeling i sektoren, og disse prioriteringene kan på denne måten forankres i departementet, sier han, som legger til at avtalene kan være et redskap for departementet for å få til bedre koordinering i sektoren.

Likevel understreker han at det er tverrpolitisk enighet om at universiteter og høgskoler skal ha stor autonomi.

— Selv om vi er enige om dette, så er det ingenting som tilsier at summen av et 20-talls strategier som er optimale for den enkelte institusjonen er det mest optimale nasjonalt sett. Vi må for eksempel balansere vårt krav om bedre arbeidsdeling i sektoren med kravet om den enkelte institusjons autonomi, og håper er at utviklingsavtalene skal bidra til dette, sier han.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Finansieringsutvalget

Kunnskapsdepartementet oppnevnte den 8. april 2014 en ekspertgruppe for å gjennomgå modellen for finansiering av universiteter og høyskoler og fremme forslag til hvordan denne kan forbedres.

Hovedhensikten med gjennomgangen var å utvikle finansielle virkemidler som på en bedre måte enn dagens modell vil understøtte god måloppnåelse for universiteter og høyskoler, samlet og enkeltvis.

Ekspertgruppen la fram sin rapport i januar 2015.

En av gruppens anbefalinger er at det skal avtales utviklingsmål for den enkelte institusjon om kvalitet inngår i en avtale mellom departementet og den enkelte institusjonen. Selv om gruppen sier at det er vanskelig å finne indikatorer som måler kvalitet, mener den likevel det er mulig å spesifisere/avtale spesifikke målsettinger som institusjonen skal følge opp, og som vil bidra til økt kvalitet.

I framtidig finansieringsmodell anbefaler ekspertgruppen derfor blant annet innføring av utviklingsavtaler som vil gi et sterkere insentiv til UH-institusjonene for samarbeid.

Kilde: Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill, rapport fra en ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Fusjon. Styret for Avdeling for logistikk ved Høgskolen i Molde vil se på mulighetene for tett strategisk samarbeid, eller fusjon, med NTNU
Ekspertise. UiB-professor Frank Aarebrot snakket seg til overskrift i Telenor-dramaet: «— Brekke hadde vært sparket av Røkke». Hva vet egentlig Aarebrot om styring og ledelse av aksjeselskaper, spør Audun Farbrot ved Handelshøyskolen BI
Etikk. Hans Christian Paulsen, leder for Studentparlamentet på Universitet i Oslo, mener å ha sett flere saker denne høsten, deriblant Kissinger-saken, som tilsier at UiO må etablere et etikkutvalg. 

Campus

Samfunn