Organisasjonsdirektør Ida Munkeby bekrefter at det er mye uro og frustrasjon blant mange ansatte ved NTNU om dagen. Foto: Nicklas Knudsen

Frustrasjon blant lærere og ingeniører etter NTNU-fusjon

Ansatte ved både lærer- og ingeniørutdanningen på den gamle Høgskolen i Sør-Trøndelag er frustrerte over ulik behandling og at fagmiljøene deres splittes og drukner i nye og store NTNU etter fusjonen.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det ulmer blant ansatte  på den gamle lærerutdanninga ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og på «tekniker’n», treårig ingeniørutdanning ved tidligere HiST. Folk er frustrerte over hva som skal skje med den praktiske ingeniørutdanninga i det nye NTNU, og debatten går høyt, både i mediene og internt. Ved lærerutdanninga føler de seg som et b-lag i det nye universitetet.

Det er kollisjon mellom høgskole og universitet, og universitetsstyret begynte sitt siste styremøte før sommeren i går kveld og fortsetter i dag. Faglig organisering er en av de store sakene. 

Forksjellsbehandling og b-lag 

— Den aller største frustrasjonen hos oss handler om at vi ikke blir likebehandlet i den nye institusjonen, sier førsteamanuensis ved Anne Charlotte Torvatn til Khrono.

Hun sikter til forskningstid, blant annet. De tidligere HiST-ansatte føler seg som et b-lag ved det som etter fusjonen ved årsskiftet ble landets største universitet, sier hun.

Generelt synes jeg at NTNU-ledelsen ser ut til å vite lite og anta mye om de tidligere
høgskoleansatte

Anne Charlotte Torvatn

Det har ulma her lenge. Helt siden fusjonen starta.

Eirik Sundby

— Øverste ledelse ved NTNU har faktisk bestemt at vi skal forskjellsbehandles, uten at det har vært oppe til drøfting eller forhandling med oss ansatte, sier Torvatn, og fortsetter: 

— Det finnes heller ingen plan om at vi skal bli likestilte med de andre ansatte, sier Torvatn. Tidligere NTNU-ansatte og nyansatte ved lærerutdanninga får nå tildelt mer forskningstid enn de ansatte som fulgte med på fusjonslasset fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. 

I Forskerfoum tidligere i vår forsvarte rektor Gunnar Bovim forskjellbehandlingen: 

— Det har aldri vært på tale å gi alle på NTNU like arbeidsvilkår, sa han til forskernes fagblad. 

50 og 10 prosent forskningstid

— De gamle  NTNU-ansatte får 50 prosent FoU-tid(forskning og utvikling, red.anm.) uten å søke, mens vi får kun 10 prosent, og så må vi søke om å få mer. Det er også få fra høgskolene som får så mye som de tidligere NTNU-ansatte, også etter søknad. Rektor sier at det er for  dyrt å gi oss like vilkår, men jeg har ikke bedt om like vilkår fra dag én. Jeg har bedt om en plan for hva som skal skje framover, og den ser jeg ikke. Forøvrig klarer man å gi like vilkår i Tromsø, så det er altså mulig, sier Torvatn og legger til: 

— Hos oss har vi nettopp ansatt fire nye førsteamanuenser og de får mer forskningstid enn meg som er tidligere ansatt på HiST, sier hun. 

— Ledelsen ved NTNU ser ut til å tro at vi ikke er interesserte i å forske fordi vi jobbet ved en tidligere høgskole, men vi jobbet jo der fordi våre fagfelt ikke fantes på universitetet.  Generelt synes jeg at NTNU-ledelsen ser ut til å vite lite og anta mye om de tidligere høgskoleansatte, sier hun og mener at NTNUs ledelse har satt seg for lite inn i hvem de har fusjonert med.

— Når rektor kun kobler høgskoleansatte til undervisning, så overser han helt den vitenskapelige produksjonen vi har. Det viser at det er et behov for at NTNUs ledelse faktisk setter seg inn i hvem det er de har fått inn i organisasjonen sin, sier Torvatn. 

Mot sammenslåing

Det er vedtatt at den tidligere grunnskolelærerutdanninga på Høgskolen i Sør-Trøndelag skal slås sammen med den gamle lektorutdanningen på NTNU, som nå heter PLU (Program for lærerutdanning).  Sammen skal de bli til ett institutt og en del av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap.  

— Vi fra Høgskolen i Sør-Trøndelag gikk imot dette nå. Innføringen av en femårig lærerutdanning fra 2017 er mer enn nok av endringer å forholde seg til akkurat nå. Vi protesterte, men oppnådde ikke gehør for å opprettholde grunnskolelærerutdanningen i et eget institutt, så nå blir vi samlet i et giga-institutt med over 300 ansatte. Flere institutter som er veldig mye mindre enn oss, for eksempel sosialantropologi og geografi, får beholde sine institutter, sier Torvatn og legger til: 

— Det virker som om det er oss fra tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag som må ta den største trøkken. Vi får ikke gjennomslag for høringssvarene våre og det er heller ingen som hører på protestene våre, sier hun.

Stor fusjonsmotstand på HiST

Torvatn minner også om at det heller ikke var stor entusiasme blant de ansatte på HiST, for å fusjonere: 

NTNU-styret vedtok en fusjon med knappest mulig flertall i styret og en stemmes oververkt. Det samme skjedde i HiST-styret, sier hun. 

— Hva med deg? Var du for eller mot fusjonen, og mener du fortsatt det samme? 

— Jeg har vært imot en fusjon hele tiden, men når vi først har fusjonert må vi prøve å gjøre det beste ut av det nå, sier Torvatn.

Bytter bygg med ingeniørene

Den gamle Høgskolen i Sør-Trøndelag lå nærmest vegg-i-vegg med NTNU og den fysiske og praktiske fusjonen går kan hende lenger her enn med de øvrige innfusjonerte høgskolene i Gjøvik og Ålesund.

— I Ålesund og Gjøvik får de i hvert fall en stedlig ledelse, sier Torvatn. 

De frustrerte ingeniørtilsatte og lærerutdannerne ved tidligere HiST kan også komme til å «bytte» bygg. På Kalvskinnet i Trondheim er et nytt bygg som var tenkt å skulle huse ingeniørutdanningen klar til å tas i bruk ved juletider i år. Men nå er en mulig opsjon at hele den nye lærerutdanningen og Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap flytter inn i den nye «teknologiske høyborgen». Ingeniørutdanningene splittes opp på flere fakulteter og flytter eventuelt til Gløshaugen - NTNUs gamle hovedcampus. 

— Det har ulma lenge

Ved den gamle ingeniørutdanninga er det også frustrerte medarbeidere om dagen:

— Det har ulma her lenge. Helt siden fusjonen starta. Hovedspørsmålet er hvordan gamle NTNU vil ta vare på en praktisk ingeniørutdanning som vi har, sier førsteamanuensis Erik Sundby (bildet), tidligere HiST-ansatt.

Han har også skrevet innlegg om dette i Universitetsavisa: Flaggskip i opplag.

— Ledelsen ved nye NTNU sier at de skal prioritere dette, men i praksis synes vi ikke at vi får noe som helst gehør, sier han. 

— Den gamle ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er nå hovedsakelig fordelt på tre forskjellige fakultet og flere av  instituttene våre er fordelt på institutter ved gamle NTNU.  Og det er ingen HiST-ledere igjen, alle tidligere strukturer forsvinner og det gjør administrasjonen og ledelsen vår også, sier Sundby.

— Hvem skal passe på at det ikke bare blir en «hostile takeover», spør Sundby som sier at de har prøvd å adressere denne frustrasjonen i et år nå uten å bli hørt. 

— Vi trenger både den gamle sivilingeniørutdanningen og den gamle bachelorutdanningen fra HiST, sier Sundby. Den treårige ingeniørutdanningen var blant de utdanningene som var mest søkt i samordna opptak i år.

— Men dere kan vel ikke regne med at alt skal være som før etter en fusjon? 

— Nei, det handler ikke om det. Det er ingen her, eller ihvertfall veldig få, som er motstander av samlokalisering av teknologimiljøet. Vi har full forståelse for at det vil være naturlig på sikt, sier Sundby, og han understreker at dette ikke handler om noen omkamp på fakultets- og instituttstrukturen. Han angrer heller ikke på fusjonen. 

— Bovim har skrevet et langt svarinnlegg til deg og dere frustrerte ingeniører. Er du fornøyd med det? 

— Jeg er veldig fornøyd med at rektor svarer på mine spørsmål og noen av svarene han har tyder på at ledelsen nå omsider har fått øynene opp for våre bekymringer. Det er imidlertid betenkelig at vi, etter å ha forsøkt å formidle dette igjennom vanlige kanaler det siste året, først får gjennomslag for disse synspunktene etter at mediene har fattet interesse for saken, sier førsteamanuensis Eirik Sundby.

Høgskolen i Sør-Trøndelag hadde treårig bachelorutdanning i ingeniørfag, med mulighet til to årig påbygging med master, mens gamle NTNU har et femårig løp som sivilingeniør. Den treårige utdanningen hadde rekordsøknad under samordna opptak i år. 

— Vi opplever ganske mye uro og bekymring i den fasen vi nå er inne i, sa organisasjonsdirektør Ida Munkeby på styremøtet ifølge Universitetsavisa. 

NTNU-rektor Gunnar Bovim har svart på ingeniørenes frustrasjoner i et lengre innlegg. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS