Halvdan Hoem Grelland fikk 12.000 kroner til videre utdanning av Høgskolen i Oslo og Akershus. Det var bare fire studenter som søkte om pengene - av 1500 mulige. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Halvdan fikk flere tusen legatkroner av HiOA

Det var kun fire søkere da Halvdan Hoem Grelland fikk 12 000 kroner fra et høgskolelegat. — Ser ut som studenter i mindre grad har bruk for ekstra finansiering nå enn tidligere, sier legatsjef.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Trenger du «en ekstra påskjønnelse», har samisk bakgrunn eller ønsker midler til videreutdanning? Rundt 3000 legater og stipender ligger tilgjengelig for norske studenter som ønsker økonomisk støtte til videre studier i Norge eller utlandet - og mange av disse legatene har få søkere.

— Vi ser en fallende trend på antall søkere på studentlegatene, og det kan se ut til at studenter har mindre grad har bruk for ekstra finansiering nå enn tidligere, sier administrerende sjef i UNIFOR, Hans Jørgen Stang.

UNIFOR er en non-profit organisasjon opprettet i 1993 av Universitet i Oslo og forvalter 200 stiftelser til en samlet verdi på 2 milliarder kroner.

Liten konkurranse

Halvdan Hoem Grelland fikk liten konkurranse da han søkte på legat for videre utdanning i 2013. Kun tre andre personer, av over 1500 mulige, søkte på legatet.

Grelland tar nå master i informatikk på Universitetet i Oslo, men gikk på elektronikk og informasjonsteknologi på Høgskolen i Oslo og Akershus da han søkte på «Høgskolen i Oslos stipend til videreutdanning» med formål om å «å yte støtte til videreutdannelse for uteksaminerte ingeniører fra Høgskolen i Oslo».

Eneste betingelsene var: «Kandidat med 2- eller 3-årig utdanning uteksaminert fra Høgskolen i Oslo, avdeling for ingeniørutdanning». Grelland tenkte imidlertid at studenter flest overser slike e-poster, og at sjansen for tildeling derfor kunne bli stor. 

— Jeg fikk en mail om at studenter på sisteåret av bachelor kunne søke om stipend til videreutdanning. Jeg tenkte at det er sånt som mange studenter glemmer å søke på, så jeg lagret søknadsfristen i kalenderen, sier Grelland (bildet under). 

Jeg fikk en mail om at studenter på sisteåret av bachelor kunne søke om stipend til videreutdanning. Jeg tenkte at det er sånt som mange studenter glemmer å søke på, så jeg lagret søknadsfristen i kalenderen.

Halvdan Hoem Grelland

—  Dyrt å markedsføre

Legat er en støtteordning for studenter som studerer i Norge eller utlandet og formålet er å kunne yte støtte til studentene utover Lånekassen. Det finnes flere tusen legater og stipender på alt fra noen hundrelapper til mange tusen kroner. Mange av disse legatene har søknadsfrist allerede nå, noen har gått ut, mens andre har frist til høsten.

Ansvarlig for legatet som Halvdan Grelland søkte på, dekan på Fakultet for teknologi, kunst og design, Egil Trømborg, sier at markedsføring er et økonomisk spørsmål.

— Vi prøver så godt vi kan å markedsføre legatet, men forsøker å holde kostnadene til markedsføring og administrasjon så lave som mulig for ikke å «spise» av midlene som skal deles ut til studentene. Bare revisor i seg selv er en stor kostnad i forhold til stipendets størrelse, og den videre forvaltningen av legatet vil derfor bli vurdert. En mulighet vil være å isteden dele ut penger hvert år til legatet er tomt, sier dekan Egil Trømborg (bildet under).

De siste årene har det kun blitt delt ut midler annet hvert år på grunn av lave renteinntekter.

Tre årsaker til få søkere

Administrerende direktør i UNIFOR, Hans Jørgen Stang, tror at det er tre årsaker til at studentene ikke søker.

— Lånekassen er en relativt god finansieringsordning for de aller fleste studentene, også er det mange som har foreldre som for eksempel kjøper leilighet for å bidra med billigere boutgifter. I tillegg er det også mange studenter som klarer seg på egen hånd med deltidsjobb, sier Stang.

UNIFOR forvalter stiftelser knyttet til Universitetet i Oslo (UiO), NTNU i Trondheim og Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Årlig deler de ut ca 30 millioner kroner.

Hans Jørgen Stang håper og tror at deres nye strategi om å støtte utvekslingsprogrammene til UiO vil kunne bidra til at studentmidlene kommer til bedre nytte. Universitetets plan er å få flere studenter på utenlandsopphold der de som studerer i ulike land, i blant annet Asia, får støtte dersom Lånekassen ikke gir tilleggsstipend til universitetet de skal studere på.

Dette fører imidlertid til at studentene ved Universitetet i Oslo ikke lenger kan søke på stiftelsene/legatene etter at de la om strategien.

— Vi håper likevel at midlene fra stiftelsene som skal støtte studentene ved Universitetet i Oslo kommer bedre til nytte gjennom å støtte opp under utvekslingsprogrammene til UiO, sier Hans Jørgen Stang ved UNIFOR

Endringen gjelder ikke studier ved NTNU i Trondheim og Norges miljø-og biovitenskaplige universitetet (NMBU).

Gikk til faste utgifter

Selv hadde Grelland gode karakterer fra elektroingeniørstudiene ved HiOA, og det han mener var en viktig årsak til at han fikk pengene.

— Jeg hadde søkt master i informatikk på Universitetet i Oslo, men fikk såkalt betinget plass. Jeg måtte ta noen ekstra fag for å få plassen, og pengene kunne kjøpe meg litt ekstra tid til studiene, som jeg ellers måtte ha brukt til å jobbe, forklarer han. 

I kunngjøringen av legatet står det at «Stipendiene skal benyttes til videreutdanning i vitenskapelig eller industriell retning, til reiser og opphold ved høgre læreanstalter eller på annen måte» .

— Det ga meg en kicktstart på studiene. Men pengene har gått til mine vanlige faste utgfter, det er dessverre ikke noe mer avansert enn det, sier Grelland.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS