Får slakt for krav til kvalitet

Onsdag presenterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen deler av stortingsmeldinga om struktur i UH-sektoren. Selve meldinga ble først presentert i statsråd fredag. På departementets hjemmeside står blant annet listet opp de ti kvalitetskriteriene regjeringen har vurdert universiteter og høyskoler etter.

Peter Sohlberg har bakgrunn som sosiolog og filosof fra universitetene i Stockholm og Uppsala. Nå er han professor i vitenskapsteori ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse på NTNU, og har tidligere kritisert regjeringen for å bestemme organisatorisk struktur før man har diskutert kvalitet i substans. Derfor har Universitetsavisa lagt fram kriteriene for Sohlberg og spurt:

The Triumph of Emptiness

— Tar du ikke feil? Viser ikke presentasjonen fra statsråden at regjeringen har kvalitetskriteriene på plass?

— Problemet er at dette ikke er kvalitetskriterier. Nesten alle handler om kvantitet. De demonstrerer nettopp poenget i mitt forrige intervju med Universitetsavisa, om at akademisk logikk blir byttet ut med administrativ logikk, sier Sohlberg.

Les også: Flere kan bli universitet, men strengere krav

Han presiserer at han ikke er mot alle endringer, og at kvalitet er viktig, men at retorikken kan ta overhånd. I så måte viser han til sin landsmann Mats Alvesson og hans bok The Triumph of Emptiness, som kom ut på Oxford University Press i 2013.

Skummelt med lave krav

Sohlberg har spesifikke kommentarer til flere av de ti kvalitetskriteriene. Det første, «Antall årsverk i førstestillinger, det vil si ansatte med doktorgrad eller tilsvarende» finner han relevant. Derimot er han meget skeptisk til det andre: «Antall søkere per studieplass.»

— Visse områder er viktige fra et faglig perspektiv. Regjeringen har et ansvar for dannelse. Da kan små fagmiljøer være viktige og relevante selv om de ikke tiltrekker seg mange studenter.

Det neste kriteriet er «Antall studenter som gjennomfører på normert tid».

— Et skummelt kriterium, sier Sohlberg, og begrunner:

— Det fins mangle eksempler på at lave krav fører til høy gjennomstrømming, mens høye krav fører til mye stryk. Det betyr ikke at lave krav er et godt kvalitetskriterium.

På linje med Moser

— Røe Isaksen sa under presentasjonen at hvis man ikke publiserer og deler, så går ikke forskningen framover. Er ikke kriteriet «Publisering av ny forskning» relevant og gyldig?

— Der er jeg på linje med professorene Erik Boye og Edvard Moser, som mener at kravene om mer publisering fører til at det hoper seg opp med dårlig forskning som ikke blir lest, og at å publisere store mengder er uforenlig med å publisere så bra som mulig, sier han og fortsetter: 

— Igjen ser vi at administrative kriterier overtar for de akademiske. Jeg mener også det må gå an å stille statsråden det retoriske spørsmål om forskningen har gått så mye framover i takt med økt publisering. Jeg mener nei.

Les også: HiOA blir ikke først ut som nytt universitet på Østlandet

— I seriøse prosjekter får du stans og negative resultater. Kriteriet ser bort fra uforutsigbarheten som hører hjemme i forskningen, svarer professoren.

Korrumperende

Om kvalitetskriteriet «Eksterne forskningsinntekter» sier Sohlberg:

— Det innebærer til en viss grad at regjeringen sier fra seg ansvar for vesentlig forskning. Hvis forskningen blir avhengig av ekstern finansiering, er den ikke lenger nødvendigvis relevant. Skal man springe etter penger, kan det gå på bekostning av grunnforskningen. Faktisk kan man spørre om det ikke ligger et korrumperende element i et slikt kriterium, sier han.

Derimot forstår Sohlberg kriteriet «Størrelse på doktorgradsutdanningene»:

— En kritisk masse må til. Men da må man forholde seg til den faglige kvaliteten. Mange fremragende miljøer er svært små.

Automatisk heving?

— Du er svært kritisk. Har ikke regjeringen et ansvar for å endre strukturen når Stjernø-utvalget og flere andre utredninger konkluderer med at mange fagmiljø har sviktende kvalitet og rekruttering?

— Regjeringen har et ansvar for dannelse og for god faglig kvalitet, ikke minst i humaniora. Men måten å nærme seg dette på, er ikke bare å slå sammen. Fins det noe faglig argument for at kvaliteten på laveste nivå heves automatisk gjennom en fusjon, spør Sohlberg.