Junikrise i studentøkonomien

11 måneders studiestøtte har vært en fanesak for studentbevegelsen omtrent så lenge noen kan huske. Dagens politikere husker at de selv jobbet for saken da de var studenter. Likevel har ingenting skjedd og studentene sitter igjen med stadig mindre penger etter at husleie og andre faste utgifter er betalt.

Eksamen 20.juni

Et av argumentene for at studentene ikke skal ha 11 måneders studiestøtte, er at de er ferdig med studiene så tidlig i juni at de kan begynne å jobbe. Det argumentet synes Lise Lismoen Andersen er tynt. Hun påpeker at for å få penger i juni, må du faktisk jobbe i mai.

— Alle de tre årene jeg har gått har vi hatt siste eksamen rundt 20. juni. Da rekker man å jobbe omtrent en uke av juni. Ettersom det er et fulltidsstudium har man ikke veldig mye tid til jobb i mai heller, slik at den første ordentlige utbetalingen man får er i august, sier hun.

Krever ikke luksus

Store forskjeller på eksamenstidspunkt

Lise Lismoen Andersen fullførte sitt tredje år som farmasistudent for bare en drøy uke siden. Da hadde flere av høgskolens studenter allerede hatt sommerferie i to uker. Hun er overrasket over at forskjellene er så store mellom når studentene er ferdige for året, og forestiller seg at studentene som har eksamen tidlig må ha en større arbeidsbelastning mot slutten av året. Likevel mener hun ikke at eksamen bør flyttes ut fra når studentene får støtte. Det mener heller ikke Øverland.

Hva er best for Norge?

— En eventuell tidligere frist for eksamen kan ha store påvirkninger for rammeplaner og utdanningskvaliteten. Dette er en fagdebatt som eventuelle fagmiljø må ta for seg, og vi synes ikke debatten bør ligge her, men på et mer overordnet tema. Det er viktigere at man diskuterer hva som er best for Norge, om studentene bruker studietiden på å studere, eller om det er vel så viktig at man jobber ved siden av. Men da bør man i såfall slutte og snakke om heltidsstudenten og fulltids studie, noe vi mener er helt feil vei å gå, sier han, og støtter NSO på dette.

Heldig med samboer

Den nyutdannede farmasøyten Andersen er heldig. Hun bor sammen med en samboer i full jobb som deler på utgiftene. Hun ser at mange av klassekameratene har det annerledes.

— Jeg syns kanskje det er en liten indikator at de fleste i klassen min, som er ferdig utdannet nå, har valgt å begynne å jobbe med en gang uten å ta noe ferie først. Jeg tror mange ser seg nødt til å ty til kredittkort eller sparepenger for å overleve både i eksamensperioden og resten av året. Dessverre fører dette til at man bruker pengene man tjener i sommerjobben på å betale ned gjeld og man får ikke spart så mye som man ønsker siden alle utgifter løper om sommeren også, sier hun.

Ingen konkrete lovnader på beløp

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet over) sier regjeringen er klar over at studentene sliter med økonomien, og lover en økning.

— Jeg tror det er den totale størrelsen på studiestøtten, heller enn når den utbetales, som betyr mest for studentene, og derfor har regjeringen forpliktet seg til å øke støtten ut over kostnadsveksten, sier han, men vil ikke snakke om beløp.

Det vil NSO-leder Rydje, som gjerne skulle sett at studenter fikk 30.000 kroner ekstra å rutte med.

— Det ideelle slik vi ser det er at hver student får utbetalt 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden årlig. Nå tilsvarer det rundt 129.000 kroner. Det er en økning på mer enn 30.000 fra dagens nivå, sier han.

 Gi oss studielån om sommeren

Lise Lismoen Andersen skulle gjerne hatt støtte i 11 måneder, men har et enda bedre forslag:

—Jeg syns egentlig man burde kunne få tilbud om lån fra Lånekassen også i sommermånedene. Dette er jo penger man betaler tilbake. Ettersom det har blitt sånn at man må ha bygd seg opp en solid sparekonto før man studerer, eller bli gjeldsslave, må jo noe endres, sier hun.

Sekundært ønsker hun at man kan få pengene utbetalt i juni i stedet for august.

— I august kan man fint leve av det man tjener om sommeren.

Øverland fikk hjelp hjemmefra

Tord Øverland påpekte tidligere at 4 av 10 studenter må få hjelp hjemmefra. Han er selv en av dem.

— Jeg vet ikke om det er tilfellet eller ikke for årets Studentparlamentet, men jeg kan selv si at jeg har fått økonomisk støtte hjemmenfra. Det var selvfølgelig tungt å be om, men jeg måtte krype til korset og gjøre det denne gangen. Det var ingen kjekk følelse å be om penger hjemmefra, men nødvendig for å få endene til å møtes, sier han.