Blir møtt med høye skuldre og skrekkblandet fryd

Tre av 31 som har fått kvalitetssikringssystemet sitt kontrollert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) siden 2009, har fått «ikke bestått».  Det utgjør omlag 10 prosent, så strykprosenten er ikke høy, og så langt er under halvparten av landets 75 høyere utdanningsinstitusjoner kontrollert. 

NTNU i Trondheim, Høgskolen i Narvik og Høgskolen NLA (Lærerakademiet) er de tre som har fått stryk og seks måneder på seg til å rette opp og forbedre seg. NTNU har nettopp levert sin «forbedringsrapport», har hatt nytt besøk fra NOKUT og vil snart få NOKUTs endelige dom. Hvis forbedringene er gode nok, slipper de å bli satt under administrasjon, hvis ikke så er det konsekvensen.

Tilsyn på HiOA i februar

I midten av februar kommer direktør Mørlands utsendte for å kontrollere kvalitetssikringssystemet til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Høgskolen har fått utsatt sitt tilsyn med to år for å være sånn noenlunde ferdige med fusjonen og ha nye systemer på plass, men 12.-14.februar er det ingen bønn lenger - da kommer de.

— Mange steder blir vi møtt med skrekkblandet fryd. Det er klart at det ikke er bare bare å bli kikket i kortene, så skuldrene er høye hos mange. Og det skal de være, men man bør ikke være helt «on the edge» heller, sier NOKUT-direktør Terje Mørland som legger til at selv om NOKUT er et tilsynsorgan så er de også rådgivere og sparringpartnere for landets 75 høyere utdanningsinstitusjoner.

— Selv om de aller fleste får bestått, så har vi som regel gode råd om hvordan gjøre ting enda bedre, sier han.

Ledelsesstyrt kvalitet

Komiteene som skal kontrollere HiOAs kvalitetssikringssystem har allerede mottatt over 400 sider med dokumentasjon fra høgskolen, mot slutten av denne uka sender de over ytterligere 800 sider. Dette er dokumentasjon som NOKUT jobber seg gjennom før den siste intervjurunden med tilsatte og studenter på høgskolen i midten av februar. 

— De viktigste tingene vi ser etter i en kontrollrunde er at kvalitetssikringssystemet er forankret hos styret og ledelsen, samt at det faktisk er i bruk. De aller fleste utdanningsinstitusjoner har et kvalitetssikringssystem nå - men et slikt system blir jo en papirtiger hvis det ikke tas i bruk i praksis, sier Mørland.

— Det kan foregå mye kvalitetssikringsarbeid ved universitet og høgskoler uten at kvalitetssikringssystemet er fullt ut tatt i bruk. Det som er viktig for oss å unngå er at kvalitet blir avhengig av enkeltpersoner. Vi må være trygge på at institusjonen til en hver tid har god oppfølging av alle sine studieprogrammer, sier Mørland. 

Og det snakkes om, og jobbes mye med, kvalitet ved HiOA om dagen. I dag, torsdag, starter HiOAs kvalitetsuke som arrangeres i samarbeid mellom skolen og Studentparlamentet ved HiOA.

— For NOKUT er det viktig med et velfungerende studentdemokrati . Vi er opptatt av at studentenes røst skal bli hørt, og at studentene skal være med å utvikle og sikre studiene. Det bidrar til bedre kvalitet, sier Mørland.

HiOAs universitetsambisjoner

Hos høgskolen har NOKUT-komiteen bestemt seg for å se nærmere på kvalitetssikringen rundt forskerutdanningene (de seks doktorgradsprogrammene), to masterstudier (en ved lærerutdanningen og en i sykepleie) og praksisbiten i bachelorutdanning for sykepleiere både i Pilestredet og på Kjeller. 

Det var etter å ha hatt innledende samtaler med ledelsen og representanter for studentene ved HiOA at de bestemte seg for å se nærmere på nettopp disse områdene.

— Hvorfor har dere valgt ut akkurat disse områdene?

— Vi velger jo områder der vi kan tenke oss at de enkelte institusjonene kan ha noen ekstra utfordringer, og det kan godt tenkes at komiteen har diskutert HiOAs universitetssatsing når de valgte ut områdene som skal kontrolleres, sier Mørland.

Han legger til at praksisfeltet er et vanskelig område generelt da denne delen av utdanningen skjer ved andre institusjoner enn høgskolen selv. 

Forskningen blir favorisert

Regjeringen har nå satt en midlertidig stopp for akkrediteringer av flere universitet, men Mørland ønsker ikke å mene noe om hvor mange universiteter Norge kan eller bør ha.

—  Jeg er ikke så opptatt av hva de enkelte institusjonene kaller seg, det viktigste er at de leverer kvalitet, sier han, og synes imidlertid at det er et problem at virkemidlene som staten har laget har en slagside mot forskning og mindre mot pedagogikk og undervisning.

—  Det finnes nesten ikke «gulrøtter» som skal stimulere til bedre undervisning, mens det er mange intensiver for å få opp forskningen og publiseringspoengene, her er det en stor nasjonal ubalanse. Undervisning må få hevet status i sektoren. NOKUT vil fortsette å jobbe for å bidra til dette. Utdanning generelt må få mer oppmerksomhet, men uten at det skal sette undervisning og forskning opp mot hverandre, for begge deler er viktig , sier Mørland. Han mener imidlertid det er viktig å kontrollere at forskningen faktisk kommer utdanningene til gode.

— Evalueringer viser dessverre at det ikke nødvendigvis er slik, sier han. 

Norge i verdenseliten?

— Hvor ligger norsk utdanningskvalitet i forhold til resten av verden? Det er jo en «saying» at de norske studentene er verdens dyreste og lateste? 

— Det vet vi faktisk ikke, fordi det i motsetning til for grunnskolen ikke er gjort sammenlignbare undersøkelser. Dette er vanskelig, men ikke helt umulig, å få til. Men hvis vi sammenligner Norge med f.eks. amerikanske eliteuniversitet så har vi definitivt et stor forbedringspotensiale. Ved disse institusjonene gir det prestisje å være en god foreleser. Dette har med rammebetingelser, men kanskje også med opptakskravene å gjøre. Det er jo både enklere og morsommere å undervise svært gode studenter, sier Mørland.

Den sittende regjering har en ambisjon om å bli best i verden på utdanning og i HiOAs strategi ligger det at de skal bli internasjonalt ledende på profesjonsutdanning og -forskning. 

— Er det mulig for lille Norge å bli best i verden på noen områder her? 

— Regjeringens ambisjon om at enkelte fagmiljøer skal være best i verden er både spennende og realistisk, men jeg har ikke tro på at vi vil få hele institusjoner opp i verdenseliten med de rammene vi har i dag. 

— Hvilke områder ser du der Norge kan hevde seg i verdenstoppen? 

— Vi må se hvor vi har de beste forskningsmiljøene som hevder seg ute i verden. Det bør være et mål å lage flere topputdanninger rundt disse forskningsmiljøene, sier Mørland, som mener at det er et ansvar for institusjonene selv å øke kvaliteten i utdanningene. 

— Institusjonene bør benchmarke seg mot toppsentre som Sentre for fremragende utdanning og Sentre for fremragende forskning. Med å sammenligne seg med de beste vil man selv bli bedre, sier han.

De tre siste som fikk status som Senter for fremragende utdanning var Norges Musikkhøgskole, matematikkutdanningen (MatRIC) ved Universitetet i Agder og biologiutdanningen (BioCEED) ved Universitetet i Bergen, avdelingen på Svalbard og Havforskningsinstituttet.  

Åremål snart ute

NOKUT-direktøren går nå inn i sitt 6. og siste år i sin første åremålsperiode. Han har nettopp signalisert til styret sitt at han gjerne tar en periode til, men om det blir slik vet man ikke før utlysningsrunden er gjennomført. Mørland har tidligere sagt at han ikke er fornøyd med resultatene etter 10 år med kvalitetsreformen. 

— Jeg vil ikke si at kvalitetsreformen har vært mislykket, men det er langt igjen til ambisjonene om bedre kvalitet i høyere utdanning er innfridd, sier Terje Mørland.

Denne uka har han og medarbeiderne hans flyttet inn i Gjensidiges gamle lokaler på Lysaker i Oslo, og til høsten kommer Forskningsrådet etter. På mandag lanserer de sitt nye studiebarometer, der studentene har fått sagt sin mening om kvaliteten på utdanningene sine.