Statssekretær uttrykker skepsis til at flere høgskoler skal bli universitet
Det er ikke bare Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som har framtidsplaner om å få status som universitet. Flere høgskoler kan se langt etter ny status.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Vi er bekymret for kvaliteten, sier statssekretær Bjørn Haugstad (H) (bildet under), i følge Aftenposten.
Som en følge av Kvalitetsreformen fra 2003 har Norge fått fire nye universitet de siste ti årene.
I regjeringsplattformen til Høyre og Fremskrittspartiet heter det at de vil evaluere situasjonen før eventuelt nye høgskoler får endre status.
Bekymret for kvaliteten
— Vi synes vi ser at veldig mange høyskoler har prioritert sterkt å få universitetsstatus, snarere enn å lage best mulig studier, og vi er bekymret for om det bidrar til økt kvalitet. Inntil vi har fått svar på den bekymringen, vil vi ikke tillatte nye universiteter, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad (H), til Aftenposten.
Ved HiOA lar de seg ikke stoppe av regjeringsplattformen, og fortsetter sitt arbeid mot å bli klar for å søke universitetsstatus i 2015, slik khrono har skrevet tidligere i høst.
— Vi vil bli universitet for å tiltrekke oss dyktige fagfolk og studenter og for å være en attraktiv samarbeidspartner på den internasjonale arena. Det vil øke statusen til yrkene vi utdanner til, og vi vil konkurrere på like vilkår når det gjelder utlysninger og tildelinger av stipendiatstillinger, sier høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø (bildet under) til Aftenposten.
Vil stige i gradene
I en rapport beskriver NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) en utvikling der mange institusjoner ønsker å stige i gradene. Man ser det ved fagskoler søker høgskolestatus og høgskoler vil bli universitet.
Ulike evalueringer har hevdet grunnutdanningene, ved enkelte høyskoler som har jobbet for å bli universitet, har blitt skadelidende.
NOKUT skriver i sin rapport:
— Det er vanskelig å påvise en eventuell undergraving av kompetanse og utarming av grunnutdanningene. Det er imidlertid ikke urimelig å anta at satsing på et eller flere områder nødvendigvis må gå ut over andre områder. Institusjonene har begrensede midler, og må i mange tilfeller prioritere.
Tirsdag 5. november skriver Dagens Næringsliv leder på temaet. Den finner du her.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!